Popkick er smakebiter og omtaler av nye plater det er flaut ikke å kjenne til – omhyggelig kuratert av Popklikk, redaksjonen med landets overlegent beste musikksmak.

Dagens Ungdom: «Kort fortalt» (singel) 

Dette hadde jeg ikke ventet! Dagens Ungdom slipper faktisk snart sin andre plate og fra den er «Kort fortalt» første smaksprøve. De fortsetter der de slapp: tørre og «cleane» gitarer, underfundig tekst, meget pen koring og alt dette i et smart 80-talls popinnramming. For meg har Dagens Ungdom et ganske særpreget lydbilde til våre dager å være, men det er vel noen ekko av typen Go-Betweens, Felt eller deLillos inni der et sted. (Espen D.H.Olsen)

Hop  Along: «Bark Your Head off, Dog!» (album)

Philadelphia-bandet Hop Alongs tredje album er dels en åpenbaring. Foruten masse originalitet i låtstruktur og oppbygging, har de en vokalist, Frances Quinlan, med et enormt register og særpreg. På sitt beste presterer hun og bandet en ytterst original vri på “indiefolkrock” – med eminent strengearbeid og tromming under vokalen. I blant blir det noe masete, når vokalen hopper rastløst rundt på leting etter form og melodi. Men blinkskuddene er vidunderlige: “How Simple” og “The Fox in Motion” må inn på enhver god vårpopliste med respekt for seg selv. (Morten Solli)

Benny Borg : «En dag på jorden» (single)

Denne låta har en sikker og sterk melodi med en forfriskende ærlig tekst. Benny Borg synger sobert med stoisk ro og helt uten resignasjon. «En dag på jorden» har en utforskende slidegitar og et svalende arrangement for stryk. Låta er spilt inn, mikset og produsert av Rune Berg og hans team på Lydbroderiet. Dette låter veldig lovende for det nye albumet, oppfølgeren til «Den største reisen» fra 2016. (Eivind Sigurd Johansen)

Chris Price: «Dalmatian» (album)

Price følger opp mesterstykke fra i fjor, «Stop Talking», på mesterlig vis. Den effektive og tidvis høytflyvende produksjonen, tilfører låtene både energi og framdrift. Musikken, som best kan beskrives som pop tilsatt store mengder power, er særdeles lett å like. Ser man bort fra platas beste spor, «Discount Love», tikker alle låtene inn et sted mellom to-tre minutter. At flere av sangene sender tankene til The Beach Boys, The Beatles og Harry Nilsson er så tipp at dette bare må bli topp. (Espen Anders Amundsen)

Annika Norlin: «CORRESPONDENCE: Hibernation» (singel)

To av de fineste folka, Annika Norlin (best kjent fra Hallo Safride og Säkert) og Jens Lekman, har et låtprosjekt i 2018 der de skriver låter til hverandre hver måned. ‘Hibernation» er Annika Norlins bidrag denne måneden. En klassisk Norlin-komposisjon, med en ganske enkel melodi spilt på kassegitar, som løftes av hennes særegne, nesten «pratete» vokalfrasering over en lett selvkritisk tekst. En nydelig låt, dette blir en fin samling sanger mot slutten av året! (EDHO)

Rock*A* Teens: «Go Tell Everybody» (singel)

Denne godt voksne gjengen fra småbyen Cabbagetown ga på 90-tallet ut en rekke album ytterst få har hørt (men flere burde!). Venner av Guided by Voices eller Camper van Beethoven vil nikke anerkjennende til dette: melodiøst, men herlig rått og upolert, og en tekst med bibelske referanser, Nick Cave krysset med Roky Ericsson. En forsmak på albumet “Sixth House”, som kommer senere i mai. (MS)

Kacey & Clayton: «The Siren’s Song» (album)

Selvom kanadierne Kacey & Clayton fisker mest i countrydammen, slenger de også inn store doser meloditeft og vestkystvibber i gryta. Kaceys vokal er utsøkt, noe som også kan sies om Claytons gitarspill. Liker du artister som Fleetwood Mac, Richard & Linda Thompson og Joni Mitchell, er dette en plate for deg. Om man kan skimte produsent Jeff Tweedy i lydkulissene? Absolutt, men duoen står mer enn godt nok på egne ben. (EAA)

Plenty: «Strange gods» (single)

Det er et spennende prosjekt med sluttføring av sanger som går helt tilbake til slutten av åttitallet. Tim Bowness kjenner mange fra samarbeidet med Steven Wilson i No-Man, og ikke minst fine soloplater de siste årene med en spennende tilnærming til ny progressiv rock. Det er Bowness karakteristiske og uttrykksfulle stemme som bærer dette prosjektet. En avslappet og elegant sangstil som minner om David Sylvian. «Strange gods» leveres i en oppdatert åttitalls innpakning. Dette er lekkert produsert stemningsmusikk med delikate gitardetaljer og formfullendte synthdetaljer.(ESJ)

Middle Kids: «Lost Friends» (album)

Få tilbake trua på melodisterk indie rock! Middle Kids er en «power-trio» fra Australia som leverer melodiøse låter der vokalist Hannah Joys sterke stemme står i sentrum. Skurrete gitarer, fuzz-bass og store trommer bygges opp mot sterke refreng i de fleste låtene. Men, så mikser Sydney-bandet det opp med en og annen roligere låt, et orgel her og en steel-gitar der. Resultatet er nydelig«cinematisk» musikk. Etter Shame, viser Middle Kids oss at det er håp for smart indie. Håper kidsa sjekker det ut! (EDHO)

Guided by Voices: «Space Gun» (album)

Apropos GBV, som stadig er i den andre enden av produktivitetsskalaen: dette albumet kom i mars (de kom med to album, til sammen rundt 50 låter, i 2017 alene..).  «Space Gun» er mer av det du forventer: oppfinnsomme, smått skrudde powerpopvrier til venstre for midten, som de kaller det på amerikansk. Fortreffelig tittellåt, og det er mye fint her – og som vanlig er de fleste låtene sjelden stort lenger enn forbilledlige to minutter – men du må kanskje sette god pris på GBVs skrudde univers i utgangspunktet for å få fullt utbytte av hele albumet. (MS)

Green Seagull : (I used to dream in) black and white / Not like you and me (single)