Popkick er smakebiter og omtaler av nye plater det er flaut ikke å kjenne til – omhyggelig kuratert av Popklikk, redaksjonen med landets overlegent beste musikksmak.

Neko Case: «Bad Luck» (album)

Å beskrive Neko Case som en singer-songwriter er sikkert på sin plass, men for meg er hun først og fremst en popartist med en sjelden god evne til å kombinere gode melodier med smarte og oppegående tekster. Noe «Bad Luck», hennes første soloalbum på fem år, er et lysende eksempel på. Godt hjulpet av gjesteartister som Mark Lanegan, Robert Forster og k.d. Lang, har Case laget et album fylt med så mange fantastiske låter at jeg er fristet til å tro at det bor en grevling i taket. Et album skapt for musikkelskere som digger Jenny Lewis, The Smiths, Kirsty McColl og Fleetwood Mac. (Espen A. Amundsen)

Dagens Ungdom: «Lite å gjøre» (album)

Dagens Ungdom lager nok en gang lett intrikat, intelligent og melodiøs gitarpop. Den vanskelige andreplata var åpenbart ikke så vanskelig. De bærende elementene fra førsteplata er der fortsatt: småsære tekster, «cleane» gitarer, nydelig koring og fine arrangementer. Men, de har mikset det opp litt også. Bassist Kjersti Aase Winjum trår til på vokal på et par låter, i tillegg til de to mannlige vokalistene. Det gir plata mer dynamikk. I tillegg er det noe mer trøkk i trommene av og til. Der debuten var noe stram, så leker de litt mer denne gangen, hør for eksempel  på låter som «Hundre prosent» og «Hjem til Dubai»! (Espen D.H. Olsen)

Ryley Walker: «Deafman Glance» (album)

Det er et rolig tempo på skiva med særegne instrumentale partier som utfordrer og engasjerer. Jeg aner svakt spøkelset av Tim Buckley. Låtene har overraskende vendinger, som går mot abstraksjon, jazz- og postrock. Synther og blåser-arrangement, der fløyta er sentralt, ligger lavt i miksen. Det er et personlig uttrykk, med en følelse av paranoia i bevegelsen mellom lys og skygge. «Can’t Ask Why» likte jeg godt med en ambiens av klokker, akustisk bass og elektronikk, før det strammer seg til i en forløsende intensitet. Mot slutten av plata finner han fram kassegitaren og plukke-mønstre fra den britiske folktradisjonen. Avslutningssporet «Spoil with the rest» er en fin kombinasjon av det umiddelbare og det eksperimentelt søkende. (Eivind Sigurd Johansen)

Säkert: «Arktiska oceanen» (EP)

Säkerts Annika Norlin er vaksinert mot å lage dårlig musikk. De tre låtene på «Arktiska oceanen» holder så høy klasse, spesielt tekstmessig, at vi nok en gang kan utrope henne til Nordens popdronning. At tekstene inneholder noe som ligner en angstfylt sivilisasjonskritikk gir lytteren noe ekstra å bite i. Arrangementene og lydbildet er skrudd sammen på en utmerket måte, og melodiene og Norlins stemme dytter låtene framover på forbilledlig vis. (EAA)

Drecker/Saabye Christensen: «Mayflower, New York» (singel)

«Mayflower, New York» er en smakebit fra albumet «A Suite of Poems». Utgangspunktet er dikt av Lars Saabye Christensen, skrevet på hoteller rundt omkring i verden. Disse har Ketil Bjørnstad satt musikk til. Sangene får en behersket, og ikke minst voksen formidling av Anneli Drecker som kler musikken godt. På «Mayflower, New York» ligger det en gripende sårbarhet i piano-melodien som aldri tipper over i det svulstige. Dette er Bjørnstad på sitt beste med et et svakt ekko av Keith Jarrett. Låta har også glimt av en musikal-dimensjon. Saabye Christensens tekstlinjer på engelsk er den naturligste ting. For dette flyter uanstrengt fint. Elegant framført på flygelet i hotell-foyeren, i en reise uten ankomst. (ESJ)

Bennett Wilson Poole: «Bennett Wilson Poole» (album)

Danny Wilson er en gammel favoritt fra 00-tallets alt.country med det tidvis briljante bandet Grand Drive. Her er han tilbake sammen med Robin Bennett og Tony Poole i et prosjekt som gjør det lett å komme trekkende med Crosby, Stills and Nash-sammenlikningen. For dette er fin og ryddig country-rock og pop-folk, med de obligatoriske koringene, krystallklare trommer, munnspill og tekster om den tidlige livshøsten. De slår også til med fine up-tempo låter som sender tankene i retning av The Jayhawks og jangly tolvstrengs pop-numre som Byrds gjorde til sitt kjennemerke. Ingen krevende plate dette, men det er også akkurat det man noen ganger trenger (EDHO)

Ray LaMontagne: «Past Of The Light» (album)

 «Past Of The Light» er en plate som etter tre-fire gjennomlyttinger viser seg å være en musikalsk åpenbaring som framfor å rope høyt om oppmerksomhet, lister seg forsiktig framover. Den sobre og tidvis subtile produksjonen, tilfører sakte men sikkert låtene en nesten uimotståelig kraft. LaMontages stemme er som alltid behagelig og tiltalende, og selv om musikken har et tidløst preg, går ofte tankene til 60-tallet og artister som The Bee Gees, Pink Floyd, Nick Drake og Tim Buckley. Musikken kan best beskrives som lett psykedelisk folkrock i en moderne innpakning. (EAA)

Kaada: «Everything is an Illusion» (singel)

John Kaada lager musikk i grensesnittet mellom samtidsmusikk og elektronika. I år gir han ut albumet «Closing Statements» som konseptuelt omhandler menneskers siste ord før dødsøyeblikket. Her tenker jeg også på Kaadas russiske kollega Vladimir Martynovs ide om at «Et menneske er i berøring med sannheten to ganger. Første gang i skriket som nyfødt barn, den siste gangen gjennom dødskampen. Alt mellom er usannhet i større eller mindre grad.» I «Everything is an illusion» tonsetter Kaada spionen Mata Haris ord foran eksekusjonspelotongen. Dette er reflektiv og meditativt utforskende musikk lik krusninger på vannoverflaten, eller som dugg balanserende ytterst på et gresstrå. (ESJ)

The Jayhawks: «Everybody Knows» (singel)

Første singel fra The Jayhawks nye album, «Back Roads and Abandon Motels», som slippes den 13. juli. Et album bestående av låter bandets frontfigur, Gary Louris, har skrevet i samarbeid med andre artister gjennom årenes løp. «Everybody Knows», som stammer fra et samarbeid med Dixie Chicks som ga ut låta i 2006, sklir rett inn i Jayhawks-katalogen med begge beina først. En nydelig låt bygd opp rundt nennsomme arrangementer og deilige harmonier. Et must for alle som digger stilfulle countryballader. (EAA)