Popkick er smakebiter og omtaler av nye plater eller låter det er flaut ikke å kjenne til – omhyggelig kuratert av Popklikk, redaksjonen med landets overlegent beste musikksmak.

I Was A King: «Bubble» (singel)

Det er fem år siden Norges beste gitarpop’ere ga ut album sist. I mellomtiden har Frode Strømstad vært involvert i band-prosjekter som Grand Union og The No Ones, og Anne Lise Frøkedal har gitt ut to knallbra soloplater. (Og bandet er involvert i oppstarten av en vinylpresse i Egersund!). Den kommende plata, «Slow Century», er produsert av TeenageFanclubs Norman Blake, og vi må bare innrømme at det høres på «Bubble». Skimrende gitarer, fint driv og nydelig gitarpop-koring, er grunnsteinen denne gangen som så ofte før. Og det gjør ikke så mye, for dette låter helt uimotståelig bra. Tidløst som bare det og herved gleder vi oss enda mer til den nye plata! (Espen D.H.Olsen)

The Delines: «The Imperial» (album)

På sitt andre album overbeviser The Delines nok en gang med elegant og svært iørefallende musikk i et landskap der rock og americana rusler side om side. Vokalist Amy Boone fremfører låtene, skrevet av bandets gitarist Willy Vlautin, med både innlevelse og troverdighet. Tekstene, som ofte handler om mennesker som lever litt på utsiden av normalen, er særdeles gode. Når lydbildet krydres med blåsere og koringer, og tankene flyr til Lambchop, eksploderer lykketermometeret. Da Vlautins forrige band, The Richmond Fountains, takket for seg, gikk jeg rett i kjelleren. Etter å ha hørt «The Imperial» og forgjengeren, er lyset slått på igjen. Bravo! (Espen A. Amundsen)

SUSTO: Está Bien/If I Was (singel)

SUSTO er ute med to nye singler fra den tredje plata deres («Ever Since I Lost My Mind») som kommer ut i slutten av februar. På «Está Bien» synger Justin Osborne med sin sedvanlige raspete vokal på spansk over et litt sløyt og akustisk gitarpop-spor. Det visper og rusler av gårde der Justin synger om livets små problemer og utfordringer (tror jeg), men det «går bra til slutt, det funker.» «If I Was» er også en rolig sak, med klassisk SUSTO-tekst der det undres over livets viderverdigheter og rollene vi inntar som oss selv og overfor andre. Begge låtene er «nede» og langt mindre euforiske enn «Homeboy» som ble sluppet før jul. Men, som alle gode låter, så kryper også disse melodiene under huden og vel så det. EstáBien! (EDHO)

Joe Jackson: «Fool» (album)

40 år etter at han ga ut sitt fantastiske debutalbum, «Look Sharp», levere Joe Jackson  nok en gang stilfull, interessant og melodisterk musikk. Albumet, som ble spilt inn rett etter at Jackson hadde avsluttet en turné, er både energisk, lekent og tight. At «Fool»  rett som det er nikker i retning av mannens to første album, er bare helt nydelig. Liker du musikk der rock og elementer av jazz leker sammen i et lydbilde der tangentene styrer showet, er «Fool» som skapt for deg. Noe låter som «Fabulously Abslolute» og «Friend Better» er snasne eksempler på. (EAA)

Mandolin Orange: «The Wolves (singel)

Bluegrass-duoen Mandolin Orange har laget noen finfine plater som av og til kan bli litt ensformige. På singelen «The Wolves» utvider de paletten litt med trommer, bass el- og slide-gitar. Vokalen er som vanlig krystallklar i all sin hverdagslighet og harmoniene sitter som et skudd. Den ekstra dynamikken gjør det hele litt mer interessant. En nydelig sak i vintermørket! Og så er det tittel og tekst da som går rett inn i debattene her på berget: «Turn around / turn around / my darlin’ / oh, the wolves are here /» (EDHO)