Popkick er smakebiter og omtaler av nye plater eller låter det er flaut ikke å kjenne til – omhyggelig kuratert av Popklikk, redaksjonen med landets overlegent beste musikksmak. Sjekk ut spillelista nederst i saken!
Les Big Byrd: «Eternal Light Brigade» (album, 2022)
Svenske Les Big Byrd, bestående av Joakim Åhlund, Nino Keller, Frans Johansson og Martin «Konie» Ehrencrona, er ute med sitt tredje album. Les Big Byrd er en konstellasjon av psykedelika, rock, retro og ren eventyrlyst. Her er det ikke alt som skal tas like seriøst, men mye av den improviserte moroa låter ganske så kult. Skikkelig kult, faktisk. Bandets forrige album, «Iran Iraq Ikea» kom ut i 2018. Musikken kan vel best beskrives som et møte mellom Soundtrack Of Our Lives, U2, Bob Hund, Pink Floyd og ELO, selvfølgelig!
Skiva åpner med den episke «Eyes Like Dead Stars» som like gjerne kunne vært med på «Achtung Baby», men rockeren «I used to be lost but now i’m just gone» sender tankene tilbake til 70-tallet raskere enn lysets hastighet. Resten av plata holder seg i Jeff Lynne-land. «Feels Like Wasting My Life Is Taking Forever» er også en feiende flott låt, mens den episke «Desolation Raga» er et godt stykke håndverk.
Alt i alt ei ganske så festlig plate fra de psykedeliske svenskene. Et herlig og inspirert dykk i rockens historie. Pur spilleglede til folket. (Jon Erik Eriksen)
The Smith Street Band: «Life After Fotball» (album, 2022)
Denne gjengen fra Australia er et skikkelig friskt pust for de av oss som liker at av og til smeller rundt ørene. På sitt sjette album, «Life After Forball», fyrer de, som vanlig, på de fleste sylindere i et musikalsk landskap det pønk og powerpop utfyller hverandre på fint vis. Litt sånn Hüsker Dü møter tidlig Teenage Fanclub, om det i det hele tatt gir mening. Levellers er et annet band som popper opp i undertegnedes bevissthet.
Den svært energiske og hardtslående åpningslåta, «A Conversation With Billy Bragg About The Purpose Of Art», er både diggbar og stilig. Neste låt ut, «When I Change My Name», er også et hardtslående sjarmtroll av en låt, der tempoet nå og da på lekkert vis dempes et par hakk. Et musikalsk virkemiddel som tas i bruk på flere av låtene og tilfører musikken både variasjon og pusterom.
Og sånn fortsetter det stort sett hele plata igjennom, der særlig tittellåta (der det nok en gang hintes til Billy Bragg), dempede «Black T-Shirt», «A Conversation With Your School Friends About Negative Gearing» og «I Don’t Wanna Do Nothing Forever» og «I Deserve More», er spesielt tiltrekkende.
Om du liker melodiøs og hardtslående gitarrock, er «Life After Fotball» med stor sannsynlighet skreddersydd dine musikalske smaksløker. (Espen A. Amundsen)
Avantgardet: «Inget Här Är Byggt För Oss» (album 2022)
Da Rasmus Arvidsson gjenopptok kontakten med barndomskompis Patrik Åberg i 2015, hadde han lagt bak seg noen tøffe år i London. Han fikk dirigert energien som han brukte på overlevelse over på musikk, og slik oppstod det fantastiske Avantgardet. Bandet har etablert seg som Sveriges store ‘indierock act’ med godt rykte både på plate og som live-band.
Åtte album ut i den eventyrlige karrieren, og Avantgardet leverer igjen. Og for en åpning det er på skiva! «Kreuger i Paris», «Bindestrecket», «Rulla Med Slagen» og «Båda Sidor Av En Gun», er alle like sterke spor. Avantgardet er på sitt beste når de i er i det dunkle hjørnet og når de usensurert beskriver skyggesiden av livet, og akkurat der befinner de seg musikalsk det meste av tiden. Unntaket er tilsynelatende «Den Bästa Dagen», men mørket lurer baki der, og på den grusomt vakre «Tänk Att Få Känna» er Avantgardet umiskjennelig tilbake der de hører hjemme. Den dystopiske, men uendelig vakre, akustiske sistelåten «River Mig i Ansiktet» er en verdig avslutning på albumet:
/ Jag brukade stirra in i människors hat / Nu stirrar jag ner i ett askfat /Och förutom min oro och din hand / Är tiden den enda som är sann /Och den river mig i ansiktet /
(JEE)
