Popkick er smakebiter og omtaler av nye plater eller låter det er flaut ikke å kjenne til – omhyggelig kuratert av Popklikk, redaksjonen med landets overlegent beste musikksmak. Sjekk ut spillelista nederst i saken!
Beth Orton: «Weather Alive» (album, 2022)
Beth Orton, eller Elizabeth Caroline Orton som hun egentlig heter, opprinnelig kjent for sitt samarbeid med 90-tallets elektronikascene (William Orbit, Chemical Brothers), fikk sitt gjennombrudd som soloartist med skiva «Trailer Park» i 1996. 26 år er gått, og det er med andre ord en voksen artist vi har å gjøre med. Slik høres det også ut.
Med «Weather Alive» har Beth Orton laget en plate som åpner døra, tar imot deg med åpne armer og stryker deg på kinnet. Konseptet er luftige, ambientearrangement som spiller på lag med Ortons egenartede stemme. Orton har en karakteristisk knekk i stemmen som minner litt om Marianne Faithfulls måte å synge på (bare sjekk sistelåten, «Unwritten»).
De to første sporene, «Weather Alive» og «Friday Night», er blendende vakre lydcollager, møysommelig knyttet sammen som to lappetepper. Tredje låt ut, «Fractals», er mer rytmisk fokusert, men litt mindre interessant. Orton er tilbake på sporet med «Haunted Satellite», mens neste fine spor er «Forever Young» (har ikke noe med Alphaville’s 80-talls hit å gjøre). Den samme gode og lett jazzete tilnærmingen til musikken får vi også på«Lonely». De to siste sporene holder også høyt nivå. Alt er kledelig pakket inn, et lite piano her, noen trompettoner der. På «Weather Alive» har Orton for første gang både skrevet og produsert selv. Resultatet er blitt ei nydeligvoksenpop-plate. Anbefales. (Jon Erik Eriksen)
Lightning Seeds: «See You In The Stars» (album, 2022)
Britiske Lightning Seeds, som mye takket være den supermelodiøse singelen «Pure» og fotballsangen «Three Lions», festet grepet på fotballøya på 90-tallet, er tilbake med nok et deilig pop-album. Å påstå at Lightning Seeds er et band er en heller tvilsom øvelse, all den tid Ian Broudie står for sånn cirka 94 prosent av innholdet.
For 13 år siden slapp Lightning Seed «Four Winds», en rendyrket popplate som sender tankene mastodonter som The Beatles, The Kinks og The Beach Boys, samt herlige lilleputter som Aztec Camera, The Lilac Time, Prefab Sprout, The Pearlfishers, The Proclaimers og Squeeze. En glimrende plate der særlig tittellåta, «Things Just Happened» og «I Still Feel The Same» utmerker seg.
«See You In The Stars» er Lightning Seeds’ første album siden nevnte «Four Winds», og er sånn cirka akkurat like suveren som forgjengeren. For er det noe Ian Broudie kan, så er der å trylle fram eksepsjonelt iørefallende poplåter. Det finnes knapt nok et dårlig spor på plata, der åpningssporet «Losing You», «Great To Be Alive», «Fit For Purpose», «Live To Love You» og tittellåta, er imponerende gode. Best er allikevel, «Green Eyes», som umiddelbart sender tankene til nevnte «Pure». Og stort bedre enn det blir det ikke. (Espen A. Amundsen)
The Colors Turned Red: «As If We Owned the World» (album, 2022)
The Colors Turned Red er powerpopbandet fra Haugesund som forsvinner og dukker opp igjen med jevne mellomrom. Bandet ble startet under navnet ImNebel i 1982, men endret navn i 1986. I 1988 ga bandet ut det genierklærte debutalbumet «The Colors Turned Red» før det ble oppløst i desember samme år. I 2004 ble bandet gjenforent med samme besetning som i 1988. Året etter ga bandet ut EP-en «Summer EP» før det i 2006 kom ut med sitt andre album, «All the Way Up». Så forsvant de igjen, inntil en ny gjenforening i 2013, og akkurat idet vi hadde avskrevet bandet fullstendig, dukker plutselig det overraskende gode tredjealbumet opp.
Singelen «Too Smart for Norway» med sitt poppete komp, gode refreng og lange, eiendommelige hale er platas beste spor, men det er mye popmusikalskspisskompetanse ute og går i dette bandet, og «As If We Owned…» har mer på lager. «Knock on Norwegian Wood», for eksempel, ruller av gårde som et løpsk damplokomotiv. Det hele låter selvfølgelig retro, på den rette måten. Inspirasjonskildene hører hjemme på sent 70-tall/tidlig 80-tall. Litt Bowie, The Jam og Stranglers. Fine «Hey, Lonesome Swallow» er til og med Lennonsk i all sin prakt.
Låtskriver Haakon Larsen (gitar) har med seg Johnny Hazard (vokal), Bengt Hansen (keyboard), Morten Jackman (trommer) og Ketil Torgersen (bass). Disse gutta har vært ute en vinternatt før, og powerpop er noe de kan til fingertuppene. The Colors Turned Red har laget en meget respektabel plate som ligger godt an til å ta prisen for årets comeback! (JEE)
Plains: «I Walked With You A Ways» (album, 2022)
Plains er resultatet av et svært fruktbart samarbeid mellom Katie Crutchfield (Waxahatchee) og Jess Williamson som tilslutt resulterte i 10 låter du ikke vil gå glipp av. Låter med så godt som begge beina plata i countrymusikken og inspirasjonskilder som Lucinda Williams, Dixie Chicks Shania Twain og Dolly Parton.
Men dette er også en plate som som ikke bare skuer bakover i tid. På flere av låtene er lydbildet så luftig og «moderne» at fortid og framtid møtes på nydelig vis. Det kanskje beste eksemplet på nettopp dette er et av platas beste og mest iørefallende spor, «Problem With It», der pop og country møtes på me vis.
Produsenten av plate, Brad Cook, har fylt det varme og svært inkluderende lydbildet med akustiske og elektriske gitarer, banjo, dobro, mandolin, Mellotron, Wurlitzer og fele, instrumenter som understreker at det har blitt kasta endel lasso underveis. Bak trommene befinner Spencer Tweedy seg, sønnen til selveste Jeff.
Men, det beste med plata er utvilsomt stemmeprakten til Katie Crutchfield og Jess Williamson, både hver for seg og sammen. To stemmer som er som skapt for hverandre og som virkelig får skinne plata gjennom.
Å plukke ut enkeltlåter er ikke lett, for her fungere det meste, men om du begynner med «Line of Sight», «Abilene», «Last 2 On Earth», «No Records Of Wrongs» og allerede nevnte «Problem With It», biter du (nesten) garantert på kroken. (EAA)
Lande Hekt: «House Without A View» (album, 2022)
Tidligere frontdame i det politiske satire–/pønkbandet Muncie Girls, Lande Hekt, er ute med sin andre soloskive. Og det er på ingen måte pønk vi får servert av avsoloartisten Lande Hekt, snarere svært melodiøs indiepop. Sangene er tilstandsrapporter fra Hekts eget indre liv og levnet. Hun er også kjent for å stå på barrikadene for lhbtiq-rettigheter, og mye av tekstene handler om tematikken.
Første halvdel av plata er riktig så sterk: «Half With You», «Backstreet Snow», «Cut My Hair» og «Gay Space Cadets» er alle finfine indiepoplåter. Sistnevnte starter med et riff som høres litt ut som «Brimfull of Asha», før melodien tar andre veier og det glimrende refrenget setter inn. Hekt henter inspirasjon til låtstruktur og harmonier fra 80-tallets new wave band, som The Jesus And Mary Chain, The Smiths og Echo & The Bunnymen. Hekt har skrevet og produsert alt selv på skiva.
«House Without A View» er en overraskende sjarmerende plate med plenty av gode melodier og fint og usnobbete gitarspill. Min forkjærlighet for obskure alternativ rock/indie-artister blir ikke mindre av denne plata. Beste spor: De fire første og «Ground Shaking». (JEE)
