Popkick er smakebiter og omtaler av nye plater eller låter det er flaut ikke å kjenne til – omhyggelig kuratert av Popklikk, redaksjonen med landets overlegent beste musikksmak. Sjekk ut spillelista nederst i saken!
Barnevænnlig, SPETAKKEL (EP, 2023)
Det unge Bodø-bandet, Barnevænnlig, har overbevist stort med sin illsinte punkrock. Musikken baserer seg på politiske tekster, hard vokal og tøffe riff som blir levert i kjent punk-stil med solide doser attityde. Bandet har eksistert siden 2020, men har først etter pandemien, og seier under fjorårets Rock Mot Rus, begynt å bemerke seg i musikkmiljøet. Låten «BARNEVÆNNLIG» ble sluppet som singel tidligere i år og har blitt en aldri så liten radiohit for gruppa.
Bandet har definitivt funnet sin egen sound, med tekster på klingende nordlandsdialekt. Med et ungdommelig skråblikk på samfunnet raljerer de over dagsaktuelle temaer og problemstillinger som ungdommen er opptatt av. Det som likevel imponerer mest, er hvor sammensatte og modne låtene er i arrangement og struktur. I tillegg får vi samspill av beste merke.
Det er ikke så ofte vi anmelder norsk pønk her i Popklikk, men det er lenge siden jeg hørte noe såpass bredbeint og friskt fra byen med landets beste fotballag (Jon Erik Eriksen)
Bennett Wilson Poole: «I Saw A Star Behind Your Eyes, Don’t Let It Die Away» (album, 2023)
Bennett Wilson Poole er en trio fra Oxfordshire – med bakgrunn fra en haug med band – som akkurat har sluppet sitt andre album. Som på debutalbumet fortsetter Danny Wilson (Danny And The Champions Of The World, Grand Drive), Robin Bennett (The Dreaming Spires, Saint Etienne) og Tony Poole (Starry Eyed and Laughing) å lage usedvanlig tiltalende og iørefallende musikk der gitarene jangler (mye Rickenbacker), vokalharmoniene sitter og bølgene skvulper.
Omgitt av et varmt og innbydende lydbilde, manet fram av Poole, bytter gjengen på å synge sanger de enten har skrevet sammen eller hver for seg. Om du setter pris på artister som Crosby, Stills & Nash, The Byrds, The Beatles, The Beach Boys, Gilbert O’Sullivan og The Jayhawks, er dette utvilsomt en plate for deg.
Selvom brorparten av låtene er en nostalgisk tripp tilbake til den amerikanske vestkysten på 60-og 70-tallet, oppleves musikken som både relevant og som et friskt pust i tid der DJ-er og autotune i alt for stor grad dominerer musikkindustrien.
Alle platas 10 låter er lette å like, men om du begynner med «Tie-Die T-Shirt» (The Who møter The Byrds!), «Waiting for The Wave To Break», «I Wanna Love You (But I Can’t Right Now)» og «Yvonne», er sjansen stor for at du faller pladask for trioen fra Oxfordshire. (Espen A. Amundsen)
Beach Lab, «Indigo» (single, 2023)
En sjelden gang iblant kommer det en låt som treffer deg som lyn fra klar himmel. Denne gangen er det britiske Beach Lab og singlen «Indigo», som gjør susen. Dette er første single fra albumet som kommer 22. september i år, kalt «Lost In A Rush Of Emptiness». Nylig utgitte single nummer to, «Counting Empties», er bortimot like bra, så dette lover svært godt for albumet.
Medlemmene i Bleach Lab kommer fra London og Buckinghamshire. De har tidligere gitt ut tre kritikerroste EP’er, «A Calm Sense Of Surrounding» (2021), «Nothing Feels Real» (2021) og «If You Only Feel It Once» (2022), men det er først nå at de virkelig får inn en fulltreffer i mine øyne.
«Indigo» er en slik låt som spiller på alle de rette strengene hos undertegnede. Beat og melodi, gitarlyden med helt riktig bruk av reverb og chorus, den tilbakelente vokalen, selve følelsen som låten gir av at resten av livet ligger der som en åpen landevei strødd med uendelige muligheter. Fantastisk.
Hvis den kommende plata holder det den lover, ligger Beach Lab an til å bli nevnt i samme åndedrag som Wolf Alice og deres like (hvis det finnes noen). Du finner dem på øverste hylle i «nyere britisk». (JEE)
Those Pretty Wrongs: «Holiday Camp» (album, 2023)
«Holiday Camp» er Jody Stephens og Luther Russell sitt tredje album som The Pretty Wrongs, er særdeles sjarmerende duo som lager musikk i samme gata som Stephens gamle band, legendariske Big Star.
Plata er spilt inn i deres eget hjemmestudio der de blant annet har fått hjelp med strykerarrangementene av Chris Stamey (The db’s) og der Wilcos Patrick Sansone og produsentlegenden Mitch Easter bidrar på henholdsvis moog og glockenspiel.
Musikken på «Holiday Camp» kan best beskrives som en myk variant av powerpop der særlig nydelige vokalharmoniene og skimrende gitarer setter sitt preg på lydbildet. Låter som «Ride Along», «Always The Rainbow», «Paper Cup», «New September Song» og «Something Beautiful» er pur klasse.
Bess Atwell: «Already, Always» (album, 2021)
For noen dager siden ble jeg gjort oppmerksom på dette 2021-albumet av den britiske artisten ved navn Bess Hildick-Smith aka Bess Atwell. Det var algoritmene på min digitale spiller som sendte meg til Atwell fordi jeg nylig hadde hørt på Wolf Alice. Atwell er en låtskriver av rang, inspirert av artister som Lucy Dacus og deres like (vi har nettopp omtalt Dacus i forbindelse med den nye boygenius-plata). Og det er sofistikerte saker Atwell kommer med her; smakfulle arrangement og gjennomført produksjon. Tankene går også litt i retning av Neil Hannon og hans The Divine Comedy. Tekstene er en av Atwells styrker. Bare sjekk den nydelig lyriske førstelåten, «Co-op»:
/ I slip my hands into my pockets / Lean against the wall at a Blondie tribute concert / We had that same old talk in the car / On the way over, I said I love him / I said I’m not in love
På «Silver Fir» drister Atwell seg til å bruke den legendariske beaten fra Massive Attacks «Teardrop», og hun kommer ifra det med æren i behold.
Beste spor: «Co-op», «All You Can Do», «Time Comes in Roses» og den nydelige avslutningslåten «Nobody». Som en raritet kan det nevnes at Atwell ga ut flere av låtene på nytt i 2022 på «Already, Rearranged», arrangert opp og remikset i mer eller mindre vellykkede elektronika-versjoner. Bruk heller tid på 2021-versjonen. (JEE)
