Popkick er smakebiter og omtaler av nye plater eller låter det er flaut ikke å kjenne til – omhyggelig kuratert av Popklikk, redaksjonen med landets overlegent beste musikksmak.

Cordovas: «The Rose of Aces» (album, 2023)

Nashville-bandet Cordovas, med Joe Firstman i spissen, er ute med sitt fjerde album, «The Rose of Aces», der lyden av rock, country og soul er sydd sammen på fortreffelig vis. Vi snakker en fin blanding av musikken som en gang i tiden sprang ut fra band som Grateful Dead og The Band, og Lauren Canyon-artister som Jackson Browne og James Taylor. 

Lyden av de to sistnevnte herrene er særlig tilstede på lavmælte sanger som «Last To Know» og «Skyline». På «Fallen Angels Of Rock’n’Roll», «High Rollers» og «Love Takes It All», skrus tempoet, med stort hell, en smule opp. 

«The Rose of Aces» er et variert og nydelig produsert album, der både el-gitarene og steelgitarene får mye spillerom. Et av platas beste spor, «Change The Way I Talk», er en countrysläger av fineste sort. (Espen A. Amundsen)

Rachel Bobbitt: «The Half We Still Have» (EP, 2023)

Det er ingen hemmelighet at enkelte i redaksjonen er begeistret for Rachel Bobbitt, mye på grunn av fjorårets gigantiske single, «More». Etter at hun slapp nye singler tidligere i år er forventningene igjen skrudd på maks. Det er ikke til å unngå.

Og den ferske EP’en skuffer heller ikke. Tøffe «Two Bit» og bittersøte «Clay Feet» inkludert. Altoppslukende og desperat kjærlighet er en gjenganger i tekstene.

/ You can make my world as small as you want /

Begge låtene holder høyt nivå og representerer et løft i produksjonen for Bobbitt. Jorge Elbrecht er koblet inn for å ta seg av den jobben. Musikalsk partner Justice Der (gitar/e-bow) er fortsatt med på laget. Spennende er også de to nye låtene, «Marian» og «The Call’s Inside The House», låter som viser at Bobbitt er på gang med noe stort. (Jon Erik Eriksen)

Popklikk anmeldte også fjoråres EP, «The Ceiling Could Collapse»: We want MORE Bobbitt – Popklikk

Vit Päls: Back in päls (album, 2023)

Svenske Carl Johan Lundgren aka Vit Päls er tilbake med sitt første album siden 2013, og for et album det har blitt. Med god hjelp av en haug andre artister, har han skrudd sammen er nydelig popalbum med både underholdende og ettertenksomme tekster.

Lundgrens evne til å lage gode melodier, er platas store styrke. Liker du artister som Håkan Hellstöm, Hästpojken, Olle Ljungström, Joel Alme og Jonas Lundquist, er definitivt «Back in päls» en plate som vil treffe deg med stor kraft. 

Arrangementene er florlette, og ofte spiller strykere, blåsere, kassegitarer og herlige vokalharmonier hovedrollen. 

Plata består av 12 lekne og sjarmerende låter som utfyller hverandre på en fin måte. De finurlige tekstene, er som nevnt, også verdt å få med seg. 

Foreløpige favoritter er ultrafengende låter som «Wokekommentar», «C-more och sombreros» og «Hemsökt», og deilige ballader som «Om inte annat skulle jag få bada» og «Savage aura».  (EAA)

Beach Fossils – «Bunny» (album, 2023)

Det amerikanske indierockebandet Beach Fossils kom med nytt album tidligere i sommer, deres femte studioalbum i rekken. Bandet, som stammer fra Brooklyn, New York, ble dannet i 2009 av Dustin Payseur. Beach Fossils er mest kjent som et lo-fi-band med drømmende nostalgiske tekster.

På «Bunny» får vi servert mye av den gitarbaserte indierocken vi forventer av Beach Fossils, men skiva byr på enda sterkere låtskriving og dristigere og større produksjon enn tidligere. Bare hør veldig fine «Run To The Moon» eller glimrende «Don’t Fade Away». På sistnevnte høres de nesten ut som John Olav Nilsen & Nordsjøen, mye på grunn av chorusen på gitaren. «(Just Like The) Setting Sun» er også helt der oppe i toppsjiktet.

Skiva mister litt tempo i midtpartiet, men den drømmende «Feel So High» har absolutt sine kvaliteter. «Tough Love» åpner med et gitar-arpeggio i reneste tøff-i-pyjamas-stil, og på «Numb» går tankene til gamle storheter som The Jesus and Mary Chain. Karrierebeste fra strandfossilene. Takk til kompis Ivan for tips! (JEE)

Death Cab For Cutie: «Asphalt Meadows» (Acoustic, 2022)

Benjamin Gibbard & co har gitt ut fjorårets studioalbum «Asphalt Meadows» i akustisk versjon. Mange artister har prøvd på tilsvarende før, kun noen få har lyktes. Og da nevner jeg ikke engang U2s skuffende utgivelse fra tidligere i år…

Men Death Cab klarer å få det til å låte friskt som bare det! Fra åpningslåten «I Don’t Know How I Survive» via «Roman Candles» og tittellåten «Asphalt Meadows» til den glimrende «Here to Forever» svinger det av Death Cab Acoustic. Til og med den klassiske amerikanske spoken word-fortellingen «Foxglove Through The Clearcut» fungerer med forsiktig, antydende piano, akustisk gitar og strykere.

«Pepper» har fått en gjenoppliving som radiolåt i sin nye drakt. og «Fragments From the Decade» låter fortreffelig med harmonium/pumpeorgel, et opplagt, og veldig, veldig fint arrangementsgrep. Denne og et par andre sanger fungerer nesten bedre i akustisk drakt enn originalversjonen. Unntaket er kanskje balladene, som sistelåten «The Plan»; de var mer spennende i forrige omgang. (JEE)

Link til Popklikks anmeldelse av «Asphalt Meadows» da den kom ut i september i fjor: Forsetter å imponere etter snart 25 år i manesjen – Popklikk

Foto: Cordovas hjemmeside