Da Popklikk hørte Kristin Mindes forrige skiva«Six Feet Over» fra 2011, stod jubelen i taket. Etter å ha hørt hennes nye album, «The Weight», er jubelen fortsatt like høy.

Dama er rett og slett helt topp. Etter å ha sett videoen til herlige «Infants Of The Spring» flere ganger enn vi kunne telle, var det bare en ting å gjøre: Få dama i tale! Noe vi faktisk klarte.    

– Hvordan vil du beskrive musikken på ”The Weight”?

 – Musikken på ”The Weight” er pulserende, pågående og med mye energi. Jeg har prøvd å rendyrke noen få ideer, og heller gjøre de sterke enn å lesse på med ideer og uttrykk. Jeg er fasinert av motsetninger: dur og moll, søtt og salt. Mange av sangene er musikalsk lette og transparente, men med litt tyngre temaer. Og apropos tungt, så er tittelen  inspirert av sangen The Bands ”The Weight” som handler om å bære for andre.

– Hva er du mest fornøyd med på plata?

 – Mest fornøyd er jeg med at jeg turte å ta musikken min i en ny retning, og ikke tråkke i trygge og velkjente spor. Jeg liker veldig godt hvordan de to vokalene på sangen ”Brother in Arms” fungerer sammen. Det var helt tilfeldig at det ble sånn. Det skulle i utgangspunktet bare være en vokal, men når vi ved et uhell hørte hvordan de to ulike versjonen fungerte oppå hverandre, syns vi at det var så kult at det var umulig å gå tilbake.

– Ellers så er det mange små øyeblikk gjennom platen som jeg er veldig fornøyd med, som koringen på ”Sister Sister”, trompetsoloen på ”Another Rythm” og gitarsoloen på ”Beat Of The Drums”!    

– Du lager veldig fine tekster. Hvordan ramler de inn i bevisstheten din?

– Tusen takk skal du ha! Alle tekstene mine er resultat av hardt arbeid. Noen tekster kommer lettere, de ligger nesten klare i melodien og venter på å bli sunget. Men selv hvor lett teksten kommer i første omgang, så er det alltid skikkelig mye jobbing før jeg er helt fornøyd. Jeg har ikke peiling på hvor mange utkast de ulike sangtekstene har, men det er mange…

– Fortell litt om innspillingen av plata.

– Denne gangen startet vi i studio alle sammen. Jeg syns det var moro å snu innspillingsprosessen på hodet. Vanligvis når jeg går i studio, er jeg vant til å arrangere ut låtene alene eller sammen med produsent på forhånd, og så kommer musikerne inn. Men vi hadde spilt masse sammen etter slippet av den første plata, og selv om dette er en studioplate, så ville jeg at energien som vi skaper live, skulle komme frem på denne platen.

– Det var litt skummelt å gjøre det på denne måten, fordi jeg ikke kunne ha fullstendig kontroll på alt når vi gikk i studio, og et øyeblikk der, så følte jeg det var fullstendig kaos, armer og bein. Men det er fantastiske musikere som er med og spiller, og vi hadde det utrolig gøy i studio! Og ikke minst med Kato Aadland  som produsent, og Bjarne Stensli bak miksespakene – så ble kaoset vel rodd i land, og  det har blitt en plate jeg er kjempestolt over å ha laget. 

– Plukk ut to favorittlåter fra plata med begrunnelse.

–  ”Oh, heart” har hele tiden vært en av mine favoritter. Selv om jeg har hørt den tusen ganger nå, blir jeg rørt hver gang  jeg spiller den. Litt flaut, omtrent som å le av sin egen vits. Når vi spilte inn koringen på denne sangen, så var vi ute etter å få koring og trommer med skikkelig stor klang. Og rett utenfor døren til Kato, så er det en gedigen innendørs garasje. Vi måtte vente til sent på kveld før vi kunne starte opptakene, for vi kunne ikke risikere at biler kjørte og ødela opptakene. Men ventingen var absolutt verdt det: lyden av koringen og trommene på slutten av sangen, er helt magisk for meg!

– I tillegg så er jeg utrolig glad i «Sister, sister», en sang som er skrevet til en av søstrene mine.  

– Hvilken av låtene sleit du mest med å ferdigstille?

– «Beat Of The Drums» var en skikkelig nøtt å lande. Vi hadde opprinnelig tenkt å ha med marimba til å spille under hele låten. Det endte med å bli et for vidløftig prosjekt, og vi endte med å bruke synther i stedet. Foruten denne, så var det vel ”HAH” som vi brukte mest tid på å bli ferdig med alt på. 

– Hvorfor er det klin umulig å slutte og nynne på ”Infants Of The Spring”?

–  Hehe, du – det vet jeg ikke helt. Kanskje på grunn av at man i tillegg til å høre låten, må se musikkvideoen så mange ganger, for den er så fin? Den er jo basert på enkle barnerim, og det er jo sånne ting som har en tendens til å sitte godt fast…

– Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?

–  Mine ungdomsår var jo på nittitallet, og de store heltene var Fugees og Lauryn Hill i tillegg til Bjørk. Når jeg gikk på videregående hørte jeg på mye gammel musikk, som for eksempel Rickie Lee Jones, og spesielt albumet ”Pop, pop” – jeg var så utrolig fascinert av sårbarheten hennes. Jeg hørte også utrolig mye på Ella Fitzgerald og på Krøyt med blant annet Kristin Asbjørnsen.

– Hva slags musikk hører du på nå for tiden?

 – Akkurat nå hører jeg mye på Goldfrapp, Aimee Mann, Belle & Sebastian og Anja Garbarek. 

– Har du hørt mye på Prefab Sprout og St. Etienne?

 – Nei, men du mener altså at det kan virke sånn? (Popklikk-kommetar: Ja, enkelte av låtene på » The Weight» får oss til å tenke på begge bandene. For øvrig to ekstremt diggbare band vi er temmelig overbevist om at du kommer til å like.)    

– Vinyl, cd eller strømming? 

– For meg er strømming som fast food. Musikk på fysiske produkter gir en bedre totalopplevelse. Har ikke blitt med på kontrarevolusjonen til vinyl – ennå.  Selvsagt er strømming praktisk, men som artist er det allikevel bitte litt irriterende når folk kommer til deg etter konsert, og sier at de skal sjekke ut albumet på Spotify. Eller for å si det på en annen måte, det er mye koseligere når folk kommer og spør etter å kjøpe en CD. 

– Nevn tre album som betydde mye for deg da du spilte inn ”The Weight”.  

 – ”Searching for Sugar Man” av Rodriguez er en fantastisk fin plate, og en utrolig historie. Tenk at denne musikken ikke ble oppdaget før nå, førti år etter den ble spilt inn! ”Far” av Regina Spektor. Imponert og fascinert av kreativiteten som er på de ulike låtene hennes. Teksten på ”Laughing With” anbefaler jeg å lese, og sjekk ut den totale stemmekontrollen hun utviser på ”Human of the year”! Magisk! » Le Mystere Des Voix Bulgares” av The Bulgarian State Television Female Choir. Kanskje ikke albumet i seg selv, men jeg digger disse damene. Helt annerledes klang og stemmebruk enn vi er vant til å høre i vår vestlige verden.

– Velg mellom følgende med begrunnelse:

– «Mad Men” eller “The Sopranos” ?

– Som å velge mellom barna sine! Men det blir ” The Sopranos” Jeg mener at det er beste tv-programmet laget noen sinne. Og ikke minst på grunn av James Gandolfini som tolker Tony Soprano på en så kompleks og dyp måte – ved veis ende følte jeg nesten at jeg kjente Tony bedre enn flere av mine venner.  

– Kate Bush eller Madonna?

– Kate Bush fordi hun er et stilikon innenfor populærmusikken vår idag. 

– Beach Boys eller Neil Young?

–  Beach Boys fordi jeg elsker trestemt og Brian Wilson sitt musikalske univers.

– Bruce Springsteen eller David Bowie? 

– Enkelt: David Bowie, og yndlingslåten er ”Life on Mars”.

– Nick Cave eller Leonard Cohen?

–  Leonard Cohen, gitt! For en deilig basstemme, og tekster med mange lag.

– Joni Mitchell eller Fleetwood Mac?

–  Joni Mitchell uten tvil! Ikke til forkleinelse for Fleetwood Mac. Men som sanger og låtskriver, så er mitt forhold til henne litt som Audi sitt forhold til den som fant opp hjulet.. Det er uendelig mye kult å lære av henne; timingen, pitchen, ordrikdommen. Så har hun også jobbet hardt for musikken, og ofret mye for å komme dit hun er.

– The Smiths eller Blur?

–  Blur! Og ikke minst melkekartongen som drar ut på vandring for å finne familiens fortapte sønn.