Solen hadde slengt seg nedpå og gitt rom for noen grå skygger som truet med å buldre. Katta løp rundt på stive bein i Popklikks gyllenbrune lokaler. Lukten av svidde kokosnøtter og brente mandler gadd ikke engang å banke på døra.

– Hvem er ansvarlig for den hælvetes lukta, ropte redaktøsen fra baderommet der hun pudret sin allerede hvite nese.

– Det er bare meg, svarte Herman som stod og bladde i et eller annet kvinnfolkblad.

– Detta blir dritdigg, jeg bare følger oppskrifta. Skal være skikkelig hot blant jetsetsa, ifølge KK.

– KK? Når begynte Klassekampen å lage oppskrifter for de hotteste hotte i samfunnet? Den siste gangen jeg leste KK skreiv de stort sett om fagforeninger, søstera til Mao og vindskeive jazzplater. Espen uttalte de siste ordene med et lite snerr.

– Ikke Klassekampen da vet du, kjøtthue. Kvinner & klær. Et fantastisk blad for folk med hue på rett plass, ropte Herman i et forsøk på å overdøve den nye Ben Kweller-skiva som akkurat hadde avløst den ferske plata til Dawes, bandet både Popklikk og Jackson Browne digg, digg, digger.

Stillheten senket seg. Selv flua fra Kongo listet seg stille rundt i vinduskarmen.

Herman, som hadde vært på Norwegian Wood på lørdag, begynte å legge ut om hvor skuffa han var over ryktene om at Jo Nesbø skulle fremføre ”Erik Vea” sammen med Patti Smith viste seg bare å være rent oppspinn.

Noe Espen, som var opptatt med å fange flua fra Kongo, ikke orket å kommentere.

– Den Kweller-skiva fortjener oppmerksomhet, sa Tøsen da hun ruslet inn til Herman og Espen sånn cirka 20 minutter senere.

– Langt mer oppmerksomhet enn nøttene dine, Herman. Brente kokosnøtter smurt inn i chili og leverpostei? Du er en sjuk mann.

– Det står at det er viktig å være innovativ på side 33 i KK. Skrevet av en psykolog med master i mat og drikke. Syntes det var digg, jeg. Men jeg er mann og du er kvinne. Sånn er det bare.

– Hva i innerste kråkebolla mener du, ditt krapyl av et mannfolk med den ut…

– Jeg hater festivaler, brøt Espen inn.

Stillhet.

– Og nå begynner hælvete, fortsatte han.

– Sommeren fyller byene med folk som skal på festivaler. Folk som stort sett drikker alkohol, spyr, promper, skriker, røyker, kler seg i teite klær, spiser vegetarmat og diller rundt i alle retninger. Vi snakker en folkevandring av folk som driter i musikk. Jeg krever en folkeavstemning.

– Hæ, har du ramla av bussen, eller? Hva har skjedd, Espen? Har du spist for mye kokos? Freste Redaktøsen, som akkurat hadde fjernet mandlene.

– Jeg er kun opptatt av demokrati og parlamentarisme. Sånn som i Sveits. Jeg synes vi bør ha folkeavstemning om absolutt alt. Stortinget er oppskrytt. Funker ikke. Bare tull. En anakronisme. All makt til folket. Kokosnøtter til folket. Titten Tei for president. Ramla av bussen, moi? Saklig.

– Hva skal vi høre på nå, da? ABBA? Herman toet sine hender.

– Glem det, mumlet Espen med munnen full av kokos.

– Enig, sa, Tøsen. To mot en. Yej, på med ABBA.

Og slik rusler dagene av gårde i landet der man stort sett har alt, men mangler det meste. (Hæ?! WTF?!)