– Popklikk har så perfekt musikksmak at det nesten ikke er til å tro, snøvlet Lyttelua etter å ha styrta ned to digre pokaler med Pommac i løpet av cirka fire minutter.

– Vi er best, forsatte den musikkglade musikktassen med sans for Troika.

– Nå er vel ikke du en del av Popklikk-redaksjonen, forsøkte Herman forsiktig.

– Hold kjeft, kankke se at du har rekki opp henda, din evinnelige skrotnisse. Jeg er Lyttalua, sjefen sjøl, ferdig snakka!

Espen, som har jobbet lenge med Lua og kjenner hans tidvis mystiske temperament, hysjet ned protesten.

– Klart du er sjef, Luetassen, sa Espen med myk, tender stemme og digre jugekors bak ryggen.

Herman og Elise nikket i takt med lynglimtene i øynene.

– Når vi snakker om sjefer, skjøt Herman inn. – De Lillos er ute med ny singel, ”Aldri Epleslang”, en deilig låt der nostalgi og nåtid braker sammen.

– Å hellige epleslang, min barndoms hobby. Knabba alt jeg kom over. Særlig hos Henriksen, advokaten med prakthagen nederst i gata. Muttern betalte to kroner per eple. Blei nesten rik, jeg. Henriksen derimot, klikka totalt og banka opp fatteren. Lua lo så høyt av minnene at Fred Perry-skjorta til Espen vibrerte i latterkulene.

– Ehh… meget interessant, Lua, men nå foreslår jeg at vi lager en spilleliste med tæl, lys og varme, brøt Redaktøsen inn.

Og når tøsen befaler, holder røkla kjeft.