Det satt en bikkje ved siden av inngangstrappa hver morgen Popklikk-redaksjonen slepte seg til jobb. En sliten bikkje med tunga nedpå asfalten.

Den satt der og stirra oss i senk. Skamklipt og med bedende øyne. Hver gang vi prøvde å nærme oss, føyk den av gårde ut i intetheten.

En vakker morgen hadde Herman kjøpt med seg en pølse til bikkja. En pølse med rekesalat og stekt løk. Men da vi nærmet oss trappa, var det tomt på plassen der vår nye venn med de store øynene pleide å sitte.

Vi kjente tristheten sige inn. For vi skulle så gjerne hjulpet vår nye venn. Funnet ut hvem han var. Men sånn er livet. Omskiftelig og uforutsigbart.

– Vi kjører en gruppeklem, sa Redaktøsen.

Da varmen var tilbake i våre hjerter, vandret vi opp trappa med rekesalat på skjorta og sennep i tralalalala.

Om det ble en spilleliste med litt triste sanger? Absolutt og definitivt!