Solen skinte inn gjennom vinduene, og traff tuppen av Martina Rosso-flaska som hadde forvillet seg ned på gulvet etter en lang kveld i selskap med Popklikk-redaksjonen.

Utenfor, godt skjult av trær og noen døgnville biler, hoppet Påskeharen forvirret rundt på jakt etter meningen med livet.

På benken, ved siden av kebabsjappa, satt en mann og leste. Nå og da stirret han fremfor seg samtidig som han klødde seg på den glødende ringen som snurrer rundt over hodet hans. Skjegget hans var så hvitt at selv en Blenda-reklame må gi tapt.

– Hvem er det der? Spurte Herman og lente seg ut av vinduet.

– Det ligner litt på Gud, svarte Espen og hysjet.

Da Espen, to minutter senere, satte seg ved siden av mannen sluknet gatelysene.

– Hei, hvordan går det? Spurte Espen, samtidig som han tittet ned på boka i fanget til den skjeggprydede mannen.

– Hva leser du da, hvitskjegg? Fortsatte Espen en smule forlegent.

– Jeg leser om hva som skal skje de neste dagene. Jeg skrev det ned for en stund tilbake. For sånn cirka en uendelighet siden. På tide å rekapitulere litt.

– Såpass, svarte Espen og smilte.

– Selv leser jeg Nietzsche og Gadamer. Ja, også en og annen krimbok, det er jo tross alt påske.

– Neida, det gjør du ikke, sa mannen og rettet på de mørke solbrillene.

– Du leser stort sett Maison, Aftenposten Junior og Finbeck & Fia, fortsatte han og knipset i fingrene. Og vips, borte vekk.

Så joda, ingen tvil om at påsken var kommet til Grüneløkka i Oslo.

Litt senere på kvelden, etter å ha spist lam og peanøtter, bestemte Popklikk-redaksjonen seg for å lage en spilleliste skreddersydd til påsketiden.

Og vips, her er den.