Det er som kjent hetebølge i det meste av Norge for tiden. Jeg klarer ikke å huske om det var noe sånt i 1997 også, men det var om ikke annet et brennhett musikkår! Radiohead, Spiritualized, Primal Scream, The Verve, Ben Folds Five, Beth Orton, Blur, Grandaddy, Yo La Tengo og flere til ga ut noen av sine beste album det året. Jeg var i den ganske så formative tidlig-student-fasen på den tiden og digget veldig mye av dette. La meg gi dere et lettere nostalgiske tilbakeblikk på tre andre plater fra 1997 som fortsatt står seg den dag i dag.
Teenage Fanclub: «Songs From Northern Britain»
Under fotball-VM kom jeg på et intervju jeg leste med Teenage Fanclub da de slapp denne klassikeren. Den ble spilt inn sommeren 1996 under EM i England. Norman, Raymond, Gerard og Paul så kamper og arrangerte låter om hverandre. Det høres blant annet i den smått fantastiske «Ain’t That Enough» der de synger om «Tartan feelings» som nok henspiller på det skotske landslaget. Hovedsaken her er uansett ikke fotball, så det er bare å lese videre! «Songs From Northern Britain» fulgte opp super-plata «Grand Prix» på forbilledlig vis. Teenage Fanclub framstår som et band som var på toppen av sin kreative energi: entusiasmen er til å ta og føle på.
Bandet rader opp den ene catchy hiten etter den andre som «Start Again», «I Don’t Want Control of You», «Take The Long Way Round» og «Your Love Is The Place Where I Came From». Ikke alt er mid-tempo power-poppere heller, de utvidet repertoaret med strykere i noen låter og mer dempete låter som «Planets», «Winter» og «Mount Everest». Ta den fram igjen eller sjekk den ut hvis du er fra den yngre garde!
The Pearlfishers: «The Strange Underworld of the Tall Poppies»
Vi fortsetter i Glasgow: The Pearlfishers er bandprosjektet til låtskriveren og musikklæreren David Scott. Prosjektet er et nokså ubeskrevet blad sammenliknet med Teenage Fanclub, men følges vel ganske tett blant de av oss med en forkjærlighet for smart kammer-pop. Det vil si fint arrangert og orkestrert popmusikk av den melodiøse sorten.
«The Strange Underworld of the Tall Poppies» var The Pearlfishers’ debutplate da den kom ut i 1997. Den er breddfull av sekstitallsinspirert gitarpop, folk-ballader og Burt Bacarachsk orkesterpop. Gitarene skimrer, harmoniene glitrer og David Scott crooner følsomt over tolv låter. Åpningslåta «Even on a Sunday Afternoon» fikk meg raskt inn i folden, en skikkelig god powerpop-låt. Ellers er «Banana Sandwich», «Waiting on the Flood» og «In the Darkest Hour» favoritter. Sommermusikk er det helt åpenbart!
Whiskeytown: « Strangers Almanac»
Ryan Adams var en ung mann, men hadde et levd liv av historier da han dannet Whiskeytown med blant andre fele-spilleren Caitlin Cary og gitaristen Phil Wandscher. «Strangers Almanac» var bandets andre plate, men inneholdt flere låter som opprinnelig ble spilt inn for debuten «Faithless Street». Alt.country eller country-rocken er en mye diskutert sjanger, men finnes det egentlig en mer typisk plate enn «Strangers Almanac»? Skjøre låter om familier i oppbrudd, kjærlighetssorg og livet langs barkanten kombineres med gitardrevne rockelåter der en anelse av punk-attityde skinner gjennom.
Som låtskriver har jeg alltid syntes Adams i grunnen nådde toppen med Whiskeytown, for hvordan kunne han egentlig overgå uimotståelige «Excuse Me While I Break My Own Heart Tonight», «Yesterday’s News», «Houses On The Hill» eller «Dancing With The Women At The Bar»?
