Husker du Lloyd Cole? Du vet, han kule fyren med den latterlig kule stemmen som godt hjulpet av The Commotions sendte musikkanmeldere verden rundt rett inn i synonymordboka sånn cirka midt på 80-tallet?

Ikke? Vel, i så fall er du ikke alene. For norske musikkanmeldere, også de som hyllet ham på 80-tallet, valgte naturlig nok å legge ørene i hvilestilling da LC i 2010 på elegant vis klinte brorparten av låtene på «Broken Record» rett i krysset.

Selv har jeg et så sterkt forhold til Lloyd Cole & The Commotions debutplate, «Rattlesnakes», at jeg velger å holde kjeft om akkurat den. Det blir rett og slett så mye patos at tidsaksen brytes og følelsene tar overhånd.

Å hevde at «Broken Record» er nesten like bra som «Rattlesnakes» er selvfølgelig en uhyre dristig påstand. Å hevde at «Broken Record» slår knockout på det meste av musikken som svevde rundt på alle mulige plattformer i 2010, er derimot en uhyre lite dristig påstand.

For når LC ikler de svært iørefallende låtene sine med steelgitar, banjo og trekkspill, blir han nærmest uimotståelig. Tittelsporet, «Writers Retreat», «The Flipside», «Why In The World» og «Oh Genevieve», er så gode ambassadører for sin skaper, at de hadde fortjent langt flere anmeldere som meg.

Men nå som Popklikk har åpnet døra, er det bare å ramle inn med vidåpne ører og lommene fulle av konfetti.

Ps! Oppfølgeren til «Broken Record», Loyd Coles siste plate så langt, «Standards», er minst like fin. Så vet dere det!