Popklikks julekalender vil i løpet av 24 hektiske dager, og i god tid før sølvguttene synger julen inn, presentere låter fra album vi har hørt så mye på i løpet av året at enten låtene eller platene med meget stor sannsynlighet befinner seg på en eller annen liste når Popklikk oppsummerer musikkåret 2017 på nyåret (puh!)

Vårt ønske er, just like Jesus, å formidle et kjærlighetsbudskap til menneskeheten. Men der Jesus rettet blikket mot evigheten, er vårt mål å skjenke alle verdens popklikkere musikk som øker livskvaliteten i den korte tiden vi rusler rundt på planeten Tellus.

Vi håper dere lar dere inspirere, og at dere lytter litt ekstra på låtene og skivene vi, med hjertet i hånda, presenterer for dere. Som en bonus vil vi også, inspirert av pedagogikkens «two (eller var det tre?) stars and a wish», supplere med en låt fra en artist som sender tankene til artisten/låtene/albumet vi har valgt ut.

1. desember: Lilly Hiatt – «Trinity Lane»

Det er ingen tvil om at dette er plata vi har hørt mest på de siste ukene. En plate som sender en bunke takkekort til Lillys pappa, John Hiatt.

Hadde pappa John laget «Trinity Lane», ville den vært blant hans beste. Måten Lilly blander pop, rock og country på, har definitivt mye til felles med flere av skivene faren hennes slapp på 80-tallet, som for eksempel «Riding With The King», «Bring The Family» og «Slow Turning».

Når det er sagt; Lilly står svært godt på egne ben. Hennes evne til å blande det såre og hudløse med det tøffe og fandenivoldske, tilfører låtene både særegenhet, energi og en stor mengde ektefølt pathos.

Bonuslåta ga seg selv, det bare måtte bli John Hiatts «Slow Turning».