Popklikks julekalender vil i løpet av 24 hektiske dager, og i god tid før sølvguttene synger julen inn, presentere låter fra album vi har hørt så mye på i løpet av året at enten låtene eller platene med meget stor sannsynlighet befinner seg på en eller annen liste når Popklikk oppsummerer musikkåret 2017 på nyåret (puh!)

Vårt ønske er, just like Jesus, å formidle et kjærlighetsbudskap til menneskeheten. Men der Jesus rettet blikket mot evigheten, er vårt mål å skjenke alle verdens popklikkere musikk som øker livskvaliteten i den korte tiden vi rusler rundt på planeten Tellus.

Følg Popklikks julekalender her.

Vi håper dere lar dere inspirere, og at dere lytter litt ekstra på låtene og skivene vi, med hjertet i hånda, presenterer for dere. Som en bonus vil vi også, inspirert av pedagogikkens «two (eller var det tre?) stars and a wish», supplere med en låt fra en artist som sender tankene til artisten/låtene/albumet vi har valgt ut.

12. desember: Michael Head & The Red Elastic Band – «Adiós Señor Pussycat» 

«Adios Senor Pussycat» renner over av musikalitet, skapertrang og ny giv. Etter å ha levd med albumet i noen uker, kan jeg trygt konkludere med at dette er noe av det ypperste Michael Head har skapt så langt i karrièren. En karrière bestående av et par album som allerede skinner på min musikalske stjernehimmel.

At flere av låtene har hentet inspirasjon fra to av Heads favorittband, The Byrds og Love, er helt etter boka. De lett psykedeliske innslagene og de jinglejanglete gitarene, er spredd rundt omkring og overalt. Som for eksempel på de kruttsterke låtene «Overjoyed» og «Workin’ Family».

Da Michael Head var ung spilte han i et deilig popband som het The Pale Fountains. Og vips, så hadde vi en bonuslåt!

https://www.youtube.com/watch?v=lGolQl1RJFU