Popklikks julekalender vil i løpet av 24 hektiske dager, og i god tid før sølvguttene synger julen inn, presentere gammel og ny musikk vi har hørt mye på i løpet av året.
Vårt ønske er, just like Jesus, å formidle et kjærlighetsbudskap til menneskeheten. Men der Jesus rettet blikket mot evigheten, er vårt mål å skjenke alle verdens popklikkere musikk som øker livskvaliteten i den korte tiden vi rusler rundt på planeten Tellus.
Vi håper dere lar dere inspirere, og at dere lytter litt ekstra på låtene og skivene vi, med hjertet i hånda, presenterer for dere.
Joel Alme: «Bort bort bort» (album)
Da Göteborg-killen Joel Alme ga ut «Flyktligan» i 2016, ble jeg så til de grader imponert at jeg tenkte at denne plata kommer Alme aldri i verden til å klare og følge opp – «Flyktligan» ville for evig og alltid være hans store, gyldne øyeblikk i karrieren.
Og på sett og vis fikk jeg rett, for oppfølgeren «Bort bort bort» er ikke bedre enn forgjengeren, men den er dæven døtte meg like bra. Noe som betyr at Joel Alme i løpet av tre år har gitt ut to album som bør spilles med gullstift. Og til det har jeg bare en kommentar: «Wow!»
Godt hjulpet av produsent Mathias Glavå og Martin Elisson (Hästpojken), har Alme tryllet fram ni uimotståelige låter fra den magiske hatten. Låter som beveger seg i det samme musikalske landskapet som Jonathan Richman, tidlig Van Morrison, Håkan Hellströms første skiver, og da kanskje spesielt «Ett kolikbarns bekännelser», og Thåströms «Skebokvarnsv. 209». Ja, også litt Motown her og der!
På 28 minutter og 10 sekunder makter Alme og skape så mye musikalsk magi at de fleste artister i universet får så hatten passer (så, så, Espen, nå må du roe deg litt ned!) Musikk der soul, pop og rock veves inn i hverandre på utsøkt vis.
Måten Alme evner å plassere sylskarpe tekster og iørefallende melodier inn i et lydbilde bestående av særdeles vakre arrangementer, er sjelden vare. Alle låtene er små forundringspakker som bare sitter og venter på å bli spilt igjen og igjen. Tekstene, som handler om de små, men akk så store tingene i livet, er tidvis så såre og hudløse at man ikke kan unngå å bli berørt. Men det er også plass til både håp og framtidstro. Å trekke fram enkeltlåter gir egentlig ingen mening, her er det hele pakka som gjelder, men om jeg absolutt må, tenker jeg at det kan være lurt å begynne med tittellåta, «Fri som du», «Dom vet ingenting om oss» og «Jag kommer inte undan».
Om du spør meg om jeg er i overkant begeistret, er svaret «ja», men noen ganger blir man rett og slett så oppildnet at man føler at hodet stanger i himmelhvelvingen. Når det er sagt: Jeg er 99,9 prosent sikker på at «Bort bort bort» er en av årets beste plater så langt, om ikke den beste. Så får tiden vise om jeg har rett.
