Popklikks julekalender vil i løpet av 24 hektiske dager, og i god tid før sølvguttene synger julen inn, presentere gammel og ny musikk vi har hørt mye på i løpet av året.
Vårt ønske er, just like Jesus, å formidle et kjærlighetsbudskap til menneskeheten. Men der Jesus rettet blikket mot evigheten, er vårt mål å skjenke alle verdens popklikkere musikk som øker livskvaliteten i den korte tiden vi rusler rundt på planeten Tellus.
Vi håper dere lar dere inspirere, og at dere lytter litt ekstra på låtene og skivene vi, med hjertet i hånda, presenterer for dere.
Frida Ånnevik – «Andre sanger» (album)
Frida Ånnevik har gitt ut fine plater i en årrekke. Tidligere i høst kom «Andre sanger»; en nydelig plate med hva vi kanskje kan kalle vise-orientert pop, med noen lette elektroniske innslag innimellom.
Det spesielle med denne plata er at den kun består av coverlåter. Men, siden åtte av låtene opprinnelig er skrevet på engelsk, har Ånnevik omdiktet de til norsk språkdrakt. Det gir dem en egen stemning og Ånneviks stemme trer forbilledlig fram i lydbildet, både tekstlig og musikalsk.
Det er noen virkelige perler her, som har snurret både i for- og bakgrunnen i hjemmelivet til Popklikk-Espen (den yngre) denne høsten. «Søtten år» er en helt fantastisk fin ballade, opprinnelig skrevet av folk-artisten Janis Ian, men den høres virkelig ut som den er Ånneviks egen låt. Det er noe genuint over framføringen her.
Astrid S-hiten «Think Before I Talk» er blitt til «Tenkt meg om», en finfin pianodrevet låt med perfekt temperert perkusjon under Ånneviks gode stemme. Av mer kjente og kjære internasjonale størrelser gir Ånnevik oss blant annet to Joni Mitchell-låter (her som «Elv» og «En og annen»), Alicia Keys (i den dempete electro-pop’eren «Henger sammen») og sist, men ikke minst Spice Girls. «Det jeg vil ha (fra deg)» er en herlig fornorsket utgave av den engelske jentegruppas monsterhit-pop.
Det gis ut mye god musikk i Norge for tiden, både innen skurrete poprock, americana og mer poporienterte sjangre. Ånnevik har gitt ut et album som åpenbart burde appellere både til de av oss som liker at ting ikke er helt «hovedstrøms» og de som er glad i streitere pop.
Nevnte jeg at det også er en perfekt framføring av Prøysens klassiker «Lille måltrost» gjemt inne blant de andre sangene?
