Popklikks julekalender vil i løpet av 24 hektiske dager, og i god tid før sølvguttene synger julen inn, presentere gammel og ny musikk vi har hørt mye på i løpet av året.

Vårt ønske er, just like Jesus, å formidle et kjærlighetsbudskap til menneskeheten. Men der Jesus rettet blikket mot evigheten, er vårt mål å skjenke alle verdens popklikkere musikk som øker livskvaliteten i den korte tiden vi rusler rundt på planeten Tellus.

Vi håper dere lar dere inspirere, og at dere lytter litt ekstra på låtene og skivene vi, med hjertet i hånda, presenterer for dere.

The Tyde – en solskinnspophyllest!

I Popklikk elsker vi sol, gitarpop, sommer, melodier, sjøsprøyt, gitarhooks, slaraffenliv og popsjarm.

Alt dette har et av våre favorittband, The Tyde. Når vi hører på California-pop’erne hensettes vi gjerne til drømmer om vestkystlivet, surfing og en bungalow på stranden. Ja, vi vet jo at dette er ganske langt unna vårt daglige virke og brød her i det kalde nord, men den illusjonen som Darren Rademaker og kumpaner gir oss de få sekundene her og der, den vil vi gjerne ha igjen og igjen.

The Tyde ble dannet av Darren Rademaker (låskriving, gitar og vokal) sammen med broren Brent Rademaker (mest kjent som frontmann i Beachwood Sparks og nå nylig i GospelbeacH). Senere har en powerpop-notabilitet som Ric Menck (The Springfields, Velvet Crush og Matthew Sweet) traktert trommesettet.

Fire plater har The Tyde sluppet siden 2000. Det er ikke akkurat en stor output, men vi har vel på følelsen at Darren Rademaker er en levemann som nyter tilværelsen og ikke stresser så mye.

Førsteplata «Once» er den hvor The Tydes sound er nærmest en litt lett vestkystpop med noen køntrifiserte tilleggsvibber. Det skimrer i tolvstrengere og det kjærtegnes med orgel og keyboard, med ganske åpenbare nikk i retning av Beach Boys og The Byrds. Rademakers signaturvokal med en lett slepen og meget avslappet stil er allerede på plass på «Once».

På «Twice» (ja, du skjønner sikkert tegninga her nå) begår The Tyde det Popklikk synes er deres beste album. Dette er elleve fantastisk fine låter, alt fra solstenkte to-minuttere som «Crystal Canyons» og «Henry VIII» til sløye ballader i «Best Intentions» og «Breaking Up The Band». Og det omslaget da, en klassiker!

«Three’s Co» er mer av samme slaget, men kanskje ikke med den helheten som de to første platene utgjør, men låter som «Brock Landers», «Ltd. Appeal» og «Aloha Breeze» er vinnere. Så ble det stille…

… inntil Rademaker annonserte comebacket «Darren 4» i 2016. Og for et comeback det ble. Han kostet ikke på seg mer enn syv låter denne gangen, Darren, men når kvaliteten er der oppe, så lever vi helt fint med det.

Med seg på denne plata hadde Rademaker blant annet Neal Casal (som dessverre gikk bort tidligere i år) på gitar og ingen ringere enn Brendan Butler, best kjent fra Suede. Det syder av denne plata, innledningslåta «Nice To Know You» setter tonen, med herlig powerpop-øs før den setter avgårde mot noe kosmisk og utflytende mot slutten. Den sløye rockeren «The Rights» er et annet høydepunkt. Ta bare en lytt, sier vi!

En liten spilleliste har vi også laget, så kommer vi oss gjennom mørketida og ser mot lysere tider med bølgeskvulp og sommerliv!