I årets adventskalenderen vil Popklikk anbefale musikk vi liker (som vanlig) av både ny og gammel dato.

Det blir kanskje noen korte anmeldelser av plater vi ikke rakk å skrive om tidligere i år. Spillelister, sa du? Ja, spillelister står også på førjulsprogrammet. At vi også vil benytte anledningen til å skrive om plater vi mener er blant årets beste, er også helt sikkert. Men, selve kåringen av årets beste musikk skjer – som alltid- først i midten av januar. Kvalitetsikring, kalles der visst. Noe intens lytting på årets mange kandidater i løpet av juleferien er med på å sikre.

Vi i Popklikk ønsker dere en fredfull adventstid og mange harde musikkpakker under treet på julaften!

David Myhr – «Soundshine» og «Lucky Day» (album)

Popklikk har en spalte med ujevne mellomrom med tittelen «Hæ, har du ikke hørt dette?» eller noe i den duren. I dag spør jeg meg selv: «Hæ, hvorfor har jeg ikke fått med meg dette tidligere?!?!?!»

David Myhr er altså denne nye oppdagelsen. Myhr er låtskriver, popsmed og universitetslektor i musikk ved Luleå tekniska universitet. På 1990-tallet spilte han i bandet The Merrymakers. Med dem prøvde han lykken i USA, men ble muligens mer «big in Japan». Han skrev på denne tiden sanger med blant annet Andy Sturmer fra det smått fantastiske powerpop-bandet Jellyfish. Myhr skriver fortsatt med andre. På de to soloplatene han har gitt ut har han samarbeidet med folk som Andreas Mattsson (Popsicle), Peter Morén (Peter Bjorn and John) og Brad Jones (produsent for blant andre Josh Rouse, The Shazam og Cotton Mather).

Kvalitet med andre ord! Slike samarbeid er altså et sterkt hint om hva David Myhr driver med. Dette er solskinnspop av ypperste merke. Musikalsk er beina godt plantet i 1960- og 1970-tallets gitarpop og powerpop. En nærliggende norsk referanse er Frank Hammersland og hans band Popium og Pogo Pops. Tekstene er klassisk hjerte/smerte. Men, viktigst av alt er melodiene! Og dem er det overflod av hos David Myhr. Det er ikke mange lyttingene som skal til før du synger med, jeg lover! Det er også utsøkt håndverk dette, arrangementene sitter som et skudd og produksjonen er krystallklar og varm som sola på en skikkelig sommerdag.

«Soundshine» er mer powerpop der «Lucky Day» er singer-songwriter med innslag av kammerpop. Førstnevnte kom ut i 2011 etter en lang pause, mens det tok enda syv år til før oppfølgeren kom ut. Så mye mer skal jeg ikke fortelle, for adventstiden krever sitt. Hvis du trenger noen låter å starte med, så ville jeg valgt «Looking for a Life», «Got You Where He Wanted», «Cut to the Chase» og «Dont’ Say No» fra «Soundshine». På «Lucky Days» er «Jealous Sun», «The Perfect Place», «Every Day It Rains» og «If You Really Think It’s Over» fine later å starte med.

David Myhr gir oss solskinn selv i adventsmørket! For en popklikk-glede det er å oppdage «nye» artister…