Plateanmeldelse: Margo Price – «Strays» (album, 2023)
Nashville-baserte Margo Price er ikke en mainstream countrysangerinne. Å nei du, Price går egne veier, utypiske for den tradisjonelle Nashville-sounden. Uttrykket hennes kan kalles alternativ country, eller kanskje enda bedre, outlaw-country. Uansett, det er overraskende mye trøkk og attityde ute og går på «Strays» som i all hovedsak er produsert av Jonathan Wilson. Men, Price har selvfølgelig også bidratt selv, såpass med bein i nesen forstår man fort at hun har.
Orgeltonene i starten på den selvbiografiske åpningslåten, «Been To The Mountain», sender tankene til The Doors, før det tøffe kompet og sjefen sjøl (Price, altså) kommer inn døra og går rett på sak.
«Light Me Up» starter som en akustisk sak, men går raskt over i et heftig refreng med referanser til 70-talls rock. Disse retro-elementene er gjort godt synlige i bruken av gitar og orgel, og sjelden har jeg hørt de nevnte instrumentene brukt på en så vellykket måte som her. På slutten av låten høres Price ut som salige Janis Joplin.
Synthbaserte «Radio» er en duett med Sharon Van Etten, med en herlig inngang på refrenget idet bandet kommer inn med et brak. «Change Of Heart» starter med et gitarriff så stilig at du lurer på om selveste Zeppelin har gjenoppstått.
Den fantastiske, pianodrevne «County Road», er et av flere høydepunkt på skiva. «Hell In The Heartland» er et annet med en nydelig melodi som gir meg litt War On Drugs-vibber. Sjekk tempoøkninga etter 3:45, det er noe du ikke hører ofte på teip lenger.
Godlåtene kommer som perler på en snor: Gitaren gråter så høyt på «Anytime You Call» at Harrison garantert hører det der han befinner seg. «Lydia» er klassisk historiefortelling i samme tradisjon som for eksempel Nick Cave. På tampen får vi «Landfill», hvor Price reflekterer over tingenes tilstand i en perfekt avslutningslåt som er utrolig smakfullt arrangert.
Alt i alt, en imponerende plate fra Margo Price, og en betydelig utvikling å spore sammenlignet med hennes tidligere utgivelser. Jeg er ganske sikker på «Strays» kommer høyt på listene når dette året en gang skal oppsummeres.
Vi lar Margo selv få det siste ordet (fra nevnte «Landfill»):
/ Once in a while you stop to notice / Something that’s been there from the start /I made love / Love made me / But only love can tear you apart /
