Plateanmeldelse: Tom Odell – «Black Friday» (album, 2024)
Thomas Peter Odell, eller bare Tom Odell som han kalles, er en engelsk sanger, låtskriver og pianist som brakdebuterte med EP’en «Another Love» i 2012. Odell har gitt ut en rekke album i årenes løp, senest i 2022, med albumet «Best Day of My Life». Langt fra alle utgivelsene til Odell er kritikerroste; NME slaktet debutalbumet «Long Way Down» (2014) famøst og ga det 0 av 10 poeng, mens VG trillet en 1’er for samme plate.
Odell ga seg ikke så lett, og kom tilbake med mer produserte «Wrong Crowd» i 2016, og selv om kvaliteten på utgivelsen har variert og kritikerne til tider ha vært nådeløse, har Odell garantert en dedikert tilhengerskare.
På «Black Friday» skriver Odell seg inn i en britisk, for ikke å si ‘beatlesk’ tradisjon av sterke melodisnekkere, ikke ulikt vår egen Thom Hell. På de britiske øyene er selvfølgelig Jeff Buckley en opplagt referanse, men fans av Neil Hannon eller Elliot Smith bør også nikke anerkjennende til Tom Odell. I statene vil Rufus Wainwright være en referanse, samtidig er det en dose Radiohead å spore i låtene, noe udefinerbart og urovekkende som sniker seg inn mellom tonene.
Odell har en stemme skjør som porselen, med en ørliten vibrato (eller er det en skjelving?) som gjør ham sårbar og sterk på samme tid.
På det nye og svært personlige albumet tar Tom Odell selvransakelsen og føleriet til nye høyder. Produsent Laurie Blundell har fortsatt en finger med i spillet, og er kreditert på flere av låtene. Produksjonen er enkel og fokusert rundt akustiske instrument med forsiktige strykere, noe som er med på å forsterke følelsen av troverdighet og uforfalsket melankoli.
Plata har flere små perler, som for eksempel den gode «Loving You Will Be The Death Of Me», den vakre «The End Of The Summer» eller avslutningslåten, den meget sterke «The End». Likevel, det er tittellåten «Black Friday» som tar kaka her, som er selve rosinen i pølsa, en låt som har alt; vemod, dramatisk oppbygging, en perfekt melodi, en sterk tekst, og et gigantisk løft på slutten.
«Black Friday» er en låt som klistrer seg til hjernebarken og som blir der, sent og tidlig, hvis du først slipper den inn. Kommer høyt på mine lister i år.
/ It’s Black Friday, the end of the week / You take my hand and hold it gently up against your cheek / It’s all in my head, it’s all in my mind / I see the darkness where you see the light / It’s all in my head, who do I trust? / I thought that you loved me, what is happening to us? /
Foto: Virgin Music
