Wisløff /Angelskår: «Nothing Ages Quite Like Happiness» (album, 2022)
Samarbeidet mellom Karl-Joakim Wisløff (Orange) og Pål Angelskår (Minor Majority) ble en realitet da førstnevnte spilte noen instrumental-låter for sistnevnte. Angelskår, som likte det han hørte, tilbød seg å bidra med noen tekster. Noe som tilslutt resulterte i et album bestående av 10 låter og plateutgivelse. Noe vi skal være glade for.
Om du liker Minor Majority, er dette en nobrainer. For likhetstrekkene er utvilsomt til stede, noe som i stor grad skyldes Angelskårs lett gjenkjennelige stemme. Samtidig er musikken Wisløff og Angelskår rister ut av ermene både utforskende og en smule løs i snippen. Resultatet er en plate med en litt annen dynamikk og musikalsk retning enn det Angelskår pleier å gi fra seg, noe «Musical Chairs», «You Should Have It All» og platas to fine instrumentallåter, «Acapella» og «Postlude», er finfine eksempler på.
Wisløffs og Angelsgårds produksjon, er både spennende og litt annerledes, og tilfører flere av låtene en interessant vri. Den nesten åtte minutter lange «My Mamas Radio», der både melodi, tekst og produksjon fungerer så godt som optimalt, er et lite mesterverk. Beatles-inspirerte «Doubt» sitter umiddelbart, noe som også er tilfelle med «A Better World», «Don’t» og «Don’t Drop Me Home». Sistnevnte er, mye takket være teksten, en liten perle av en låt.
Selvom Wisløff og Angelskår har gjort det meste selv, skal det nevnes at de har fått god drahjelp av dyktige folk som Erland Dahlen på trommer og perkusjon og Thom Hell på elektriske gitarer og litt tangenter på et par av låtene. Oddgeir Berg (piano) og Lars Berntsen (piano) bidrar også på hver sin låt.
At «Nothing Ages Quite Like Happiness» oppleves som et svært vellykket prosjekt, skyldes i all hovedsak Wisløffs og Angelskårs evne til å smelte sammen gode melodier og interessante tekster. Når der er sagt; uten de fine arrangementene og den spenstige produksjonen, hadde låtene neppe nådd de samme høydene.
Når duoen i presseskrivet forteller at plata er dritbra, men at det nok hjelper å høre den et par ganger fordi det skjer mye underveis, har de selvfølgelig helt rett. Og har vi litt flaks, dukker det kanskje opp enda en plate fra de to kompisene om ikke så alt for lenge.
Foto: Karl-Joakim Wisløff
