Popklikk presenterer seks album du kan sjekke ut i høstferien. Seks album med kvalitetsstempel og ekstra lang varighet. Forhåpentligvis har du noen av dem i platehylla.
Elvis Costello and The Attractions: «Get Happy» (1980)
Popklikk-Espen (den eldre) kjøpte denne i London da den kom ut. Han var på fotballtur og måtte vente noen dager i spenning før herligheten slo seg løs på platespilleren. At det var 20 låter på skiva var på den tiden hinsides all fornuft, men for noen låter! R&B, soul, rock og pop, hele pakka. Og selvfølgelig produsert av Nick Lowe. At tangentene til Steve Nieve flyr i alle retninger er spesielt gøy. «Get Happy!» er et av Costellos fineste øyeblikk – en klassiker!
10cc: «Deceptive Bends» (1977)
«Deceptive Bends» ble spilt så mange ganger på gutterommet hos en fyr i Popklikk-redaksjonen at han trolig ennå kan alle tekstene utenat. 10cc lagde bøttevis med geniale og tidvis litt skrudde poplåter. Alle som vokste opp på 70-tallet husker superhiten fra «Deceptive Bends», «The Things We Do For Love», men mange smiler nok også med ørene når «People In Love», «Good Morning Judge» og «Marriage Bureau Rendezvous» entrer hjernekontoret. Bandets kanskje beste låt, «Feel The Benefit (pts 1 & 2 and 3)», er selvfølgelig også med.
Lloyd Cole & The Commotions: «Rattlesnakes» (1984)
«Rattlesnakes» er definitivt et av 80-tallets beste debutalbum. En skikkelig redningsbøye i et hav av glatte ny-romantikere, sære post-punkere og puddelrockere. Fordi Cole hadde kort hår og høyhalset genser og skrev klassiske poplåter med referanser til litteratur og filosofi, ble han av enkelte oppfattet som pretensiøs. Noe som selvfølgelig var helt feil. For å lage et rim med «Norman Mailer» og «get a new tailor» er bare gøyalt og sjarmerende. «Rattlesnakes» er først og fremst et popalbum proppfullt av gode melodier. Et album spilt inn på noen få uker for den nette sum av en peanøtt.
Eldkvarn: «Sånger från Nedergården» (1994)
Gud som jeg savner Eldkvarn. Et av Nordens beste band, om ikke det beste, som har ymtet frampå ar de muligens skal komme med nytt album i løpet av året. Noe som i såfall vil være deres første på 11 år. Eldkvarn har gitt ut en drøss med herlige album, men rett som deter rangerer jeg «Sånger från Nedergården» («SFN») som deres beste i skarp konkurranse med «Himmelska dagar» (1987) og «Limbo» (1999). Noe du garantert vil forstå om du tar deg tid til å høre på låter som «Inn från regnet», «Förgiftad blod», «Tempel av alkohol» og «En man av hjärtat». For å nevne noen. «SFN», der Super-Plura har skrever alle låtene, er i min bok en av Nordens beste utgivelser noensinne. Så det så!
Van Morrison: «Into The Music» (1979)
Elsker denne plata. Blir knapt bedre. Åpningslåta, «Bright Side Of The Road», fyller rommet med blåsere, en haug strengeinstrumenter, munnspill og Vans magiske stemme. Også så utrolig fengende, da gitt. Låta bare flyr avgårde – rett inn i «Full Force Gale». Nok en knall-låt med herlig gitarspill. En sang om Gud. Halleluja! Og det bare fortsetter, «Steppin’ Out Queen». Piano, blåsere, fele, herlige koringer – herregud for en låt! Og vips, så sitter man og hører på fantastiske «Troubadours»! Resten av skiva? Så godt som prikkfri, så klart.
Kevin Rowland: «My Beauty» (1999)
En plate fra sjefen sjøl i Dexys Midnight Runners med bare coverlåter, som fikk mye omtale på grunn av coveret der Kevin stiller i kvinneklær. Solgte nada, men jeg digger skiva. Kevins versjon av «Thunder Road» er helt magisk; en låt det i utgangspunktet er umulig å covre. Men, platas beste låter er muligens likevel svært personlige tolkninger av Squeeze-klassikeren «Labelled With Love» og «The Greatest Love Of Love», en låt mange muligens kjenner best gjennom «Whitney Houston»-versjon, men Kevins tolkning er selvfølgelig mye, mye, mye bedre.
