David Crosby: Because I owe it — to someone
«Because I owe it — to someone» synger han på «Almost Cut My Hair». Den lille pausen som deler setningen i to er fantastisk virkningsfull, og sannelig klippet han heller aldri håret. Det blafret lik en slitt vimpel over sekstitallets svundne etos de neste femti årene.
Den første lp-plata jeg kjøpte for oppsparte lommepenger var «Mr. Tambourine Man» med The Byrds, som allerede da var noen år gammel, men det var den eneste jeg hadde råd til. Slik fikk jeg et nært forhold til The Byrds – selv om David Crosby ikke utmerker seg på denne plata. Men det gjør han på de neste, som en stadig mer krevende medspiller og urokråke; inntil han får beskjed om at «nå er det nok»
I 1971 var «Four Way Street» med Crosby, Stills, Nash & Young gylden musikalsk valuta som kunne veksles inn og brukes i alle sosiale sammenhenger. Tittelen på dobbeltalbumet er dekkende for den oppdaterte versjonen av de fire musketerer. For i motsetning til d’Artagnan, Athos, Portos & Aramis var dette prosjektet preget av intriger og uvennskap – som i liten grad harmonerte med budskapet de var talsmenn for. Men de ble tilgitt det meste; med unntak av David Crosby! Den amerikanske rock-jornalisten Robert Christgau anmeldte en ny skive (med Paul McCartney) på denne måten; «quite possibly the worst album ever made by a rock and roller of the first rank; unless David Crosby counts». Det er soloplata «If I Only could remember my name» Christgau sikter til.
David Crosby kunne foruten å være «the worlds most opinionated man» også skrive sanger med de mest spennende akkord-progresjonene blant sine samtidige. Det er en evne han delte med Joni Mitchell. Tekstmessig er David Crosby den evige opprører og perfekte los til Los Angeles Laurel Canyon kunstner-kollektiv på seksti og syttitallet. Han var en uttrykksfull vokalist, som sammen med Graham Nash koret for alle; fra Jackson Browne til David Gilmour.
Det var også samarbeidet med Nash som best realiserte intensjonene fra supergruppa med Stills og Young. Graham Nash støttet ham gjennom vanskelige år, da Crosby falt til helt bunns og gjorde alle de underlige tingene forvirrede og desperate narkomane kan påføre sine nærmeste. Men Croz kom seg på beina igjen og laget noen av sine fineste ting mot slutten av livet, med nye samarbeidspartnere som fikk fram det beste i ham. Crosbys åpne akkorder har alltid vært min referanse til hvordan en akustisk gitar skal høres ut. Av sangene hans elsker jeg «Deja Vu» som hele tiden er i bevegelse mellom nye og kjente land. Her synger han ironisk om reinkarnasjon;
«If I had ever been around here before
I would probably know just what to do, Don’t you?
If I had ever been here before
On another time around the wheel
I would probably know just how to deal, with all of you»
