Dæven, for en nedtur av en opptur det har vært å tilbringe påsken sammen med Richmond Fontaines ”You Can’t Go Back If There’s Nothing To Go Back To”.

Opptur fordi skiva trolig er deres beste, og nedtur fordi det er deres siste. Vi får bare håpe bandet tar til vettet og ombestemmer seg når noen år har sust av gårde.

Popklikk har alltid satt stor pris på bandets låtskriver, gitarist og sanger Willy Vlautins tekster. De treffer hardt og får følelsene til å legge ut på lange joggeturer langt inn i de dypeste skoger.

Vlautin evne til å sette ord på og å beskrive avmakt, sorg, oppgitthet og vemod er unik. Historiene han forteller er så usminkede og troverdige at man trygler om mer.

At tankene titt og ofte flyr til Springsteens “Darkness On The Edge Of Town”, et album som handler om overlevelse og evnen til å bite seg fast i eksistensen, er neppe overraskende. Men også navn som American Music Club, Mark Eitzel, Jeff Tweedy og Jay Farrar dukker opp både her og der.

Samtlige låter på Richmond Fontaines svanesang treffer lytteren midt i sjela, og når stemmen til Vlautin bryter gjennom på låter som ”Wake Up Ray”,  «I Got Off The Bus»,”Whitney And Me” og ”A Night In The City”, er det bare å legge seg ned og grine.

Uansett hva som skjer med gutta fra Portland, kommer de alltid til å være blant Popklikks favoritter. Er du smart (og det er du jo), møter du opp på Buckleys i Oslo den 8. april. Det kan nemlig bli den siste natten med gjengen (snufs).