Plateanmeldelse: Bedroom Eyes: «Sisyphus Rock» (album, 2022)
Bedroom Eyes’ debutalbum fra 2010, «The Long Wait Champion», ble spilt inn i Ocean Sound Recordings på Giske i Norge. Først sju år senere kom oppfølgeren, «Greetings From Northern Sweden», produsert av selveste Andreas Mattsson (Popsicle). Og nå er endelig bandet her med album nummer tre, «Sisyphus Rock».
Bedroom Eyes er og blir bandet til Jonas Melker Alexander Jonsson fra Föllinge i Sverige. Men han har med seg en haug gode hjelpere på «Sisyphus Rock». Markus Eriksson bidrar på gitar, tangenter og kor. Emil Fritzson-Lindqvist leker seg med trommer og perkusjon, Kim Fastesson spiller gitar og korer og Mattias Andersson tar seg av bassen.
Foruten å synge og bidra med litt gitar, har Jonas Jonsson skrevet alle låtene på plata. At Popklikk-favoritten Kenneth Ishak stort sett spiller alt på en av platas beste spor, «One of Those Things», og korer på et par andre låter, er selvfølgelig litt ekstra stas.
Musikken som fyker ut av rillene på «Sisyphus Rock», kan med letthet beskrives som gitarbasert rock et sted midt i mellom artister som The Replacements, Matthew Sweet, Teenage Fanclub, Nada Surf og Pixies. Om vi forflytter oss til Norge, går tankene til band som Beezewax, I Was A King, Flight Mode, Sanderfinger og Posterboys.
Selvom de energiske gitarene driver de fleste låtene framover på svært overbevisende vis, roer Jonsson og gjengen tempoet en anelse på enkelte av platas åtte spor. På nevnte «One of Those Things», gis for eksempel tangentene mye spillerom i det luftige lydbildet, og er sånn sett det nærmeste man kommer en ballade på plata.
Den mest sjarmerende låta på plata er ikke overraskende «Paul Westerberg», en slags hyllest til The Replacements frontfigur. En svært melodiøs og energisk låt med en smart og morsom tekst. Den tøffeste låta er muligens den hardtslående åpningslåta, «Streaming My Consciousness», en låt nevnte Westerberg trolig vil sette stor pris på. Eller hva med «Sisyfuzz», som fuzzer avgårde i et mektig tempo, før den takker for seg etter cirka 90 sekunder? «The Dark Between the Stars» er en annen sang som skårer svært høyt på lykketermometeret.
Samtlige låter på plata er skreddersydd for musikkelskere som setter pris på rock med ekstra store doser power. Produksjonen er både tøff og forseggjort, og selvom lydbildet domineres av skarpskodde el-gitarer, er det også plass til både luft og musikalske nyanser i lydbildet. Noe platas eneste svenskspråklige låt, «Det store blå», kanskje er det beste eksemplet på, en deilig og storslått poplåt, fremført på jämtska, det er umulig ikke å bli fullstendig hekta på.
«Sisyphus Rock» er en plate som fortjener å bli spilt om og om igjen. Året rundt. Til krampa tar deg. Til sola går ned og står opp igjen.
Ps! Om tittelen er et ordspill på myten om Sysyfos vites ikke, men vi tillater oss å tro at den er nettopp det. Og da snakker vi selvfølgelig bonuspoeng.
Foto: bedroomeyes.se (promo)
