Popklikkredaksjonen har falt så pladask for The New Virginitys mørke, energiske og suggererende rock, at vi har blitt enige om at vi skal spille bandets debutalbum ”Now She’s Music” minst 10-12 ganger når vi pusser opp kontoret i helgen.

Når vi kan alle låtene utenat skal vi driste oss til å spørre om vi kan få lese det håndskrevne brevet bandet mottok fra en av Popklikks heltinner. Popklikk  har snakket med en av bandets to frontfigurer, Stein Bjercke.

– For uinnvidde; hva er tanken bak bandnavnet?

– Det er et uttrykk hentet fra amerikansk kristenfundamentalistisk seksualmoral. Som navn på et dekadent rockeband åpner det for mange assosiasjoner og betydninger.

– Hvordan vil dere beskrive musikken på ”Now She’s Music” ?

– Mørk, energisk indierock, står det vel i presseskrivet. Vi får holde oss til den beskrivelsen.

– Plukk ut to favorittlåter fra skiva med begrunnelse.

– Vi er veldig fornøyd med albumet som helhet, men hvis vi først skal velge ut to låter kan vi si tittelsporet “Now She’s Music” og “My Essential Flame”. Førstnevnte fordi vi her utforsker et for oss nytt musikalsk landskap. Sistnevnte fordi den binder sammen de ulike stemningene på skiva.

– Hvilken av låtene på plata sleit dere mest med å ferdigstille?

– “Nightflies” stod vi litt fast med en stund. Vi fikk etter hvert Ådne Meisfjord (120 Days med flere) til å produsere den for å få det rette lydbildet. “We Used To Dream” brukte vi også litt tid på å få storslagen nok.

– Fortell litt hvordan coveret ble en realitet.

– Ideen var først å gjenskape en berømt filmscene fra Ingmar Bergmans “Sommeren med Monika”. Vi kontaktet skuespilleren Harriet Andersson og spurte om hun kunne tenke seg å gjøre en fotosession inspirert av den filmscenen nå 60 år etterpå. Vi fikk et håndskrevet brev tilbake hvor hun høflig takket nei. Da gjorde heller fotograf og designer Kimm og Kaare Saatvedt sin egen vri på ideen, og vi er veldig fornøyde med resultatet.

– Når og hvordan dukker låtene opp i hodene deres?

– Det kan for så vidt skje når som helst, men det er jo en fordel at det er en gitar eller et piano i nærheten.

– Hva liker dere best; jobbe i studio eller spille live?

– Vi liker selvsagt begge deler, men studioarbeidet står nok høyest. Resultatet av det skal stå der for alltid. Å spille live handler mer om øyeblikkets ekstase.

– Dere har laget musikk sammen i 20 år. Hvordan traff dere hverandre og hvordan jobber dere sammen?

– Først i fotballklubben Clausenengen tidlig i tenårene. Det var først da vi var rundt 19 år at vi begynte å samarbeide musikalsk, og siden har vi skrevet låter sammen. Vi jobber som oftest først med ideer hver for oss, Robert (Holm) på keyboards og jeg på gitar. Så møtes vi for å videreutvikle ideene sammen. Noe blir forkastet, noe blir satt på vent, og noe blir til slutt utgitt.  

– Popklikk undrer: Har dere hørt mye på Psycedelic Furs, Nick Cave og Triffids?

– Vi har hørt en del på både The Psycedelic Furs og Nick Cave, men vi har ikke noe forhold til Triffids.

– Hva slags musikk hørte dere på i ungdomstiden?

– Robert vokste opp med band som Depeche Mode, a-ha og Kraftwerk. Jeg var fan av blant annet Raga Rockers og Iggy Pop. Begge har hørt på The Beatles siden barnehagen, og felles preferanser i tidlig ungdom var blant annet David Bowie, tidlig U2, The Cure og The Smiths.

– Hvem er tidenes tøffeste vokalist?

– Tøffest, bokstavelig talt, det må være Iggy Pop. Men vi vil også si Scott Walker. Begge er kompromissløse vokalister på hver sine måter.

– Velg ut tre album som har betydd mye for dere.

– Her tillater vi oss å være litt navlebeskuende og velger tre album vi selv har laget: “Now She’s Music” samt “Lorenzo Is Dead” og “Late Night Déjà Vu” med vårt gamle band Lorenzo. De har betydd mye for oss i den forstand at vi levde tett med låtene i månedsvis før utgivelse.

– Velg mellom følgende artister:

– Prince eller David Bowie?

– David Bowie. Prince er også en fantastisk artist, men Bowie har fascinert oss mer.

– Suicide eller New Order?

– New Order. Vi har rett og slett hørt mer på dem. Suicide oppdaget vi senere.

– The Rolling Stones eller Jimi Hendrix?

– Stones. Synes Stones har skrevet bedre låter, men de har jo for så vidt hatt litt mer tid på seg.

– Led Zeppelin eller Pink Floyd?

– Vanskelig å velge, men vi har hørt mer på 60- og 70-talls Pink Floyd enn på Led Zeppelin.

– Radiohead eller Depeche Mode?

– Her tar vi ut dissens: Robert vokste opp med Depeche Mode, mens jeg setter Radiohead høyere.

– The Ramones eller The Clash?

– The Clash. De klarte å eksperimentere med og utvide punk-sjangeren, og tekstmessig er de også veldig sterke. Men her vet vi at vår gitarist Michael Jones er fryktelig uenig, he he.

– Tom Waits eller Bruce Springsteen ?

– Her må vi si uavgjort. Waits er kanskje kunstnerisk mer interessant, men vi er svake for inderligheten til Springsteen.

– Alice Cooper eller Black Sabbath?

– Black Sabbath. Alice Cooper er en fjott, sier Robert.

– Pixies eller Nirvana?

– Pixies. Originalen er bedre enn kopien, he he.