Plateanmeldelse: The Slow Painters –«The Slow Painters» (album, 2020)
«Dette må være en av de beste indie-låtene på norske breddegrader på noen år», tar jeg meg i å tenke når åpningslåta på The Slow Painters’ debutalbum «jangler» av gårde på selvsikkert vis. «Egon» heter låta, debutalbumet har tatt navn etter bandet og alt er i grunnen som det skal være!
The Slow Painters er et Oslo-band som har holdt det gående i en del år, men som har brukt god tid på seg til å slippe sin første plate. Vi er i indie-land når The Slow Painters settes på. Det er gitarpop med støyete krumspring, shoegaze-øyeblikk og gitarøs, vindskeive melodier og arrangementer. Og ikke minst: en holdning som oser av uavhengighet og forpliktelse overfor låtene og musikken, ikke salg og hitlister.
Ikke misforstå! Dette er en plate som bør appellere til mange, for her er det både innslag av lettbent jangle-pop, støyrock og skjøre øyeblikk. Sjur Lyseid (kjent fra The Little Hands of Asphalt) har skrudd lyd og produsert en indie-plate med skurr der det trengs og klare øyeblikk i andre tilfeller. I tillegg er vokalist Andreas W.H. Lindvågs dype og sjelfulle vokal passe framme i lydbildet, uten at den overskygger platas styrker i det instrumentelle, spesielt gitarspillet.
Noe av det som er sterkest på albumet er kombinasjonen av smittende og jangly gitarlinjer med mer utflytende gitarpartier, som i «What I Miss The Most», «Andy & The Androids og «The Happy Murdered». Spesielt sistnevnte er en nydelig låt, med en gitarhook som drar lytteren inn før et drømmende og utstrakt gitarparti avslutter godsakene.
Andre deler av albumet er anelsen mørkere, med mer kjøttfulle gitarer, buldrende bass og vokal som drukner mer i støyete drømmepop, litt av den typen som Motorpsycho rundt årtusenskiftet. Låter som «About The Holidays» og «Gloria» er preget av dette, med tungt driv og trøkkete gitarer.
«No Teens» er en to og et halvt minutts oppvisning i indiehit-potensiale av typen som ikke hadde gjort seg bort på en Broken Social Scene-plate. Og ikke nok med det: The Slow Painters har spart det beste til slutt, vil nok noen si. «Drum & Snare» oppsummerer platas styrker på forbilledlig vis, her smelter melodi, vokal og gitarer perfekt sammen, med et nydelig strykerarrangement som «finish».
Løp og kjøp, sier vi. The Slow Painters kom overraskende inn fra sida for oss i Popklikk, men vi har kost oss stort med dette albumet den siste tiden og sender anbefalingen videre. For de som liker gitarpop’en sin smart, idérik og kompromissløs, så er dette noe man absolutt bør sjekke ut!
