«Is there anything sadder than a hotel room that hasn’t been fucked in?”, undrer Jarvis Cocker på tittelåta ”Room 29”.

Å svare på spørsmålet er neppe viktig. Det er bare en av mange underfundige og underholdene observasjoner Jarvis gjør seg underveis på «Room 29».

Ideen bak ”Room 29”, som er et samarbeid mellom Jarvis Cocker og pianomannen Chilly Gonzales, er smått genial.

Tematikken i låtene omhandler nemlig på ett eller annet vis hendelser/opplevelser som har funnet sted på et av verdens mest berømte og omtalte hoteller, Chateau Marmont i Los Angeles.

Et hotell som, foruten å ha vært bebodd av en haug med kjendiser, har vegger fylt med hvisking og tisking.

Om Popklikk har forstått det riktig, har den godeste Jarvis skrevet mange av låtene på et piano plassert i nettopp rom 29. Og for noen låter, og ikke minst tekster, det har blitt.

Nevnte ”Room 29” åpner ballet på en utsøkt måte. Og deretter triller det ut minst et fotball-lag med snodige og svært melodiøse sanger om ting som har eller kan ha funnet sted på Chateau Marmount. Om man absolutt vil shuffle rundt, er det kanskje lurt å omfavne tittellåta, ”Tearjerker”, ”Clara” og ”Belle Boy” først. selv om  dette er et album som bør høres fra A til Åhhh,

Uansett; resultatet er ”extremly entertaining”. Hverken mer eller mindre. Og passer aldeles utmerket som følgesvenn på en sliten søndag formiddag, eller i selskap med en Gimlet eller to litt senere på dagen.

Musikalsk sender albumet tankene til artister som Neal Hannon, Burt Bacharach og en av Jarvis’ store helter, Scott Walker. Noe Popklikk-redaksjonen synes er helt greit og litt til.

Konklusjon: Hurra! Hurra! Hurra! (og lyden av sildrende, tørr Vermouth).