Plateanmeldelse: Röyksopp: «Profound Mysteries I-III»(albums, 2022)  

Röyksopp er en institusjon i seg selv. Helt siden begynnelsen av 2000-tallet har de to Tromsøværingene, Svein Berge og Torbjørn Brundtland, vært trendsettere innen elektronika, ja, de har til tider definert sjangeren. Röyksopp er også duoen som sjelden eller aldri gjør TV-intervjuer eller stiller opp som posterboys. Årsaken er ganske enkelt at de bergensbaserte gutta verdsetter privatlivet.

Etter å ha sett de sympatiske karene gjøre et unntak hos Lindmo sist lørdag, ble jeg først og fremst grepet av det gode kameratskapet og samholdet de to imellom, den gjensidige følelsen av et intellektuelt broderskap som de to har delt fra første møte i formative år. Og for en historie de to skulle komme til å skrive sammen! For en reise fra gutterommet! For noen musikalske influensere de skulle bli!

Fra den legendariske debutskiva «Melody A.M.», hvor Erlend Øye gjorde en stor del av vokaljobben, via de mangfoldige og vellykkete samarbeidene med artister som Karin Dreijer fra The Knife (på «The Understanding»), Robyn, Lykke Li, sambygding Anneli Drecker (på «Junior») og etter hvert gjentatte samarbeid med Susanne Sundfør helt fram til dette stormannsgale verket. Det er utrolig. Et navn kjent langt utenfor landets grenser. Mange av hitene ble fulgt av gode musikkvideoer som hjalp bandet på veien til suksess. Men i perioden 2014 til slutten av april i år har det med få unntak vært stilt fra duoen.

Når Röyksopp endelig gjør comeback etter åtte år, er det med hele tre album, som en del av større visuelt kunstnerisk prosjekter som inkluderer film og digital kunst. Den litt vanskelige førsteplata i trilogien fikk spekulasjonene i gang; var Röyksopp blitt utdaterte? 30 låter senere har vi fasiten; duoen er fortsatt like relevant.

På en forunderlig måte er det først når hele trilogien er ute at brikkene faller på plass. Berge og Brundtland sier selv at det viktigste for dem er det store prosjektet; den rollen de har spilt i livene hos publikum, enten det har vært til bryllup eller begravelse, ikke den kortvarige førsteplassen på listene.

«Profound Mysteries»

De to første instrumentalene tilfører lite nytt til diskografien, men låt nummer tre, samarbeidet med Alison Goldfrapp, «Impossible», har blitt en banger av en poplåt. Andre samarbeid, som det med Beki Mari, er mer av det ambiente slaget. «How the Flowers Grow» er en nydelig sak, med Pixx på vokal. Deretter får vi det klassiske og vakre Susanne Sundfør-samarbeidet, «If You Want Me».

Sundførs vokal har nærmest blitt synonymt med Röyksopp de siste årene, særlig på de litt svulstige poplåtene. Sundfør bidrar også på «The Mourning Sun» på plata. Den lette og fine poplåten «Breathe» med Astrid S er første spor fra det nye samarbeidet med henne. Låten triller avgårde over en synth-arpeggio og Astrid S sin lett melankolske stemme låter bra. Skiva runder av med merksnodige «Press «R»», en slags new wave– møter elektronika-låt.

«Profound Mysteries II»

Album nummer to kom ut i august i år og åpner med en modernisert variant av «Eple», et repetitivt synth-tema over en fire akkorders progresjon, med tilhørende breaks,og en like forvirrende tittel, «DenimcladBaboons». Andrelåten er en fortsettelse av det glimrende samarbeidet med Astrid S, den lett jazzete «Let’s Get It Right». Slike små jazz-grep er et av de nye bærende elementene i «nye» Röyksopp.

Karen Harding bidrar ypperlig på dancefloor–filleren «Unity». Men platas store øyeblikk er selvfølgelig «Oh, Lover», en aldeles nydelig poplåt, igjen med Susanne Sundfør på vokal, som fortjent har fått rule eteren i høst. Den fine balladen «Sorry» lar Jamie Irrepressible skinne på vokal. «Control» er en hyllest til tyske Kraftwerk, et band som hadde stor innflytelse på unge Berge og Brundtland på 90-tallet. «Tell Him» er Sundfør igjen, denne gang i en overraskende straight poplåt.

«Profound Mysteries III»

Jamie Irrepressible gjør mye av den mannlige vokalen på den tredje plata. Skiva åpner med tre svært sterke spor, den dels organiske og storslåtte «So Ambiguous», dancefloor’en «Me&Youphoria» samskrevet med Gunhild Ramsay Kovacs og gutta i Röyksopp, og til slutt superlåten «Stay Awhile» med Svein Berge selv i duett med Susanne Sundfør. Her må det tilføyes at vokalen til Berge er overraskende bra. Når Sundfør kommer inn er det nesten som du kan høre publikum trekke etter pusten.

«Lights Out» med Pixx er stemningsfull og fin, før vi får episke «Speed King» som er klassisk Röyksopp. «Just Wanted To Know» er nok et vellykket samarbeid med Astrid S. Astrid tilfører Röyksopp noe ungt og friskt, for som gutta selv oppsummerer det i den glimrende siste låten:

Look up / Your empty head / You worry them / You’re gonna drop dead / Like an old dog

Det finnes selvfølgelig øyeblikk som ikke er helt i toppsjiktet blant de 30 sporene, men en av styrkene til Röyksopp er at de har en så sterk identitet at du umiddelbart hører at det er dem. Röyksopp er og blir elektronika i hjertet – og pur poplykke i blodet. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si det, men jeg er faktisk klar for «Profound Mysteries IV»!

Foto: Dog Triumph (promo)