Plateanmeldelse: Signe Marie Rustad – «Particles of Faith» (album, 2023)

Norsk-amerikanske Signe Marie Rustad er ute med sitt fjerde album. Skiva er allerede kritikerrost opp og i mente, og i dette tilfellet er faktisk hvert rosende ord fullt fortjent. Kritikerne var ditto begeistret for Rustads forrige album, «When Words Flew Freely»(2019), som til og med hentet inn en Spellemann i kategorien beste tekstforfatter. Tom Skjeklesæther skrev blant annet følgende i Popklikk om «WWFF» da den kom ut: «Rustad rendyrker sine ofte dvelende melodier, gjennomarbeidede tekster og ekspansive arrangementer til en egenart som gir americana-musikken noe som mer og mer høres ut som et norsk særpreg»: To av fjorårets beste album – Popklikk

Norsk-americanaen er tonet noe ned på «Particles of Faith» og erstattet av en dose alternativ pop, uten at kvaliteten på produktet på noen måte er forringet. Rustad er med sin klokkeklare stemme kanskje ikke den som roper høyest, men jeg skal hilse og si hun likevel blir hørt. Det som imponerer mest med Rustads utgivelser, er likevel den gjennomførte og lekne musikaliteten hun og bandet makter å formidle på en drøy halvtime.

«Particles..» er blitt til i et vellykket samarbeid med indierocker og produsent Kenneth Ishak. Musikerne i bandet får masse rom å skinne i. Foruten Ishak, som bidrar på en rekke instrument, hører vi musikere som har spilt med Rustad lenge: Sander Eriksen Nordahl (gitar), Njål Uhre Kiese (bass), Bjørge Verbaan (tangenter) og Alexander Lindbäck (trommer).

Hvis musikalske referanser skal trekkes fram, kommer man ikke utenom Joni Mitchell og Carol King, men Rustad sier selv at 80- og 90-tallets pop/rock som R.E.M., Fiona Apple, Crowded House og Tori Amos har hatt stor innflytelse.

Den sju minutter lange og sterkt vanedannende «I Loved You From Before» er skivas mest umiddelbare spor, inkludert den atmosfæriske vakre halen. «Bark Up Someone Else’s Tree» er på seks minutter. Her snakker vi om å arrangere låtene på egne premisser. «Waiting» har en lang, vidunderlig jazzgitarsolo, av topp klasse, levert av Eriksen Nordahl, mens «Carrickalinga» har en tre minutter lang fantastisk sax-solo spilt av jazzmusiker Harald Lassen.

«Particles of Faith» trenger noen runder før den sitter, men da kryper den inn i armkroken på lytteren og blir der, som en varm, kjærkommen omfavnelse, midt på vinteren.