Plateanmeldelse: Lucerno – «Should’ve Learned by Now» (album, 2023)

Lucerno, med røtter i sydstatsrock og Stax-inspirert Memphis-soul, så dagens lys i Memphis på slutten av 90-tallet. Med låtskriver og frontfigur Ben Nichols i spissen, har de rukket å gi ut 12 album som garantert vil bli tatt godt imot av folk som liker artister som Bruce Springsteen, Bodeans, The Del Fuegos The Drive By-Truckers, Jason Isbell og The Hold Steady. 

På sitt nye album, «Should’ve Learned by Now», fremstår Lucerno først og fremst som et steintøft rockband der kombinasjonen av bass, trommer, piano/orgel og el-gitarer dominerer det kompakte lydbildet. Bandet går på ingen måte av veien for å la hylende gitarer slippe til med jevne mellomrom. 

Men, gjengen har også ryddet plass til noen finfine låter mot slutten av albumet der tempoet roes betraktelig ned, som for eksempel «Time to Go Home», der både tangenter og trekkspill vies mye plass i lydbildet. 

Den rocka og gitardrevne åpningslåta, «One Last F.U», er en knallsterk låt som følges opp på perfekt vis av et av skivas mest melodiøse og treffsikre spor, «Macon If Me Make It», der el-gitarene virkelig får utfolde seg, og tankene umiddelbart går til foran nevnte The Hold Steady. 

Foruten de ovennevnte låtene har jeg blitt litt ekstra glad i «At The Show», «Nothing’s Alright», tittellåta og «Buy a Little Town». Fire låter med mange likhetstrekk der nese for gode melodier og et rocka uttrykk er fellesnevneren. På sistnevnte, der gitarene vris og vrenges på, dukker nå og da legendariske The Hearbreakes’ rufsete tilnærming til rock and roll opp i denne skribentens bevissthet, noe som selvfølgelig aldri blir feil. 

At et par av låtene umiddelbart opplevelse som en anelse anonyme og likelydende, er ikke så farlig så lenge de våkner til liv etter noen ekstra runder i spilleren. Om du ikke kjenner musikken til Lucerno, er «Should’ve Learned by Now» et glimrende sted å begynne oppdagelsesferden.