Plateanmeldelse: Supersofa – «Byen Beibi» (EP, 2020)
For alle dere som har lyst til å komme opp av sjeselongen (altså ikke supersofaen), men som sitter fast i tv-serier, glansede og likevel tomme digitale flater samt flere dårlige unnskyldninger, anbefaler vi en kombinasjon av C-vitaminer og hurtig inntak av Supersofas siste musikkutgivelse.
Dette vil kunne gi den ønskede energien til å riste seg løs, finne fram hagesaksa og klippe ned hekken til naboen. Men for all del; hør med ham først! For verken Popklikk eller Supersofa har mer enn et svært begrenset ansvar for spontan energiutfoldelse etter anbefalt inntak av «Byen Beibi»
Dette er andre utgivelse fra Bård Sandnes og bandet hans.
Etter den fine debuten med «Bensin» i 2018, kommer det nå mer autentisk og spenstig gasslighter-rock fra vestlandet. Supersofa fortsetter i fin stil fra debuten med fire nye låter.
Bandet spiller tettbygd gitar-rock eller pop/rock tradisjonsmusikk av beste merke. Gruppa er sterke på oppbygging til store refrenger. «Beibi» traff meg hjemme umiddelbart. Jeg var ute av hengekøya allerede før det første refrenget!
På de første to låtene ligger vokalen litt nede i miksen, og det synes jeg funker godt. Jeg har en kone fra Bergen. Det kan ha med det å gjøre. Det er tettheten og drivet som bærer musikken til Supersofa. Låtene følger en enkel struktur. Men det er en oppegående og smittende spilleglede i det de gjør. Flotte og presise detaljer i gitarene.
Koringene sitter akkurat der de skal. Musikken henter inspirasjon fra syttitallsrock, punk og tiden etterpå. Enkelte steder tenker jeg på Blue Oyster Cult, uten at jeg egentlig kan utdype det nærmere. Men denne sjangerblandingen gjør de til sitt eget uttrykk, med både spenst og dristighet.
Det er en ærlig nerve i formidlingen til Sandnes. På avslutningslåta «Pillar» drar dramatikken seg til noen omdreiinger.
«Beibi» har blitt realisert som en musikkvideo der herrene i Supersofa musiserer særlig tett sammen, noe som både kan symbolisere tetthet og framdrift, eller rett og slett bare at den er spilt inn i tiden før koronautbruddet. Hvem vet? Men musikken til Supersofa; den beveger seg nesten like tett og elegant som Ken Miles på 7000 omdreininger under Le Mans i 1966.
