Det er sommer og det er jaggu på tide å danse natten bort iført glitter og nagler. Hva er vel mer passende enn å slå av en prat med singleaktuelle Minnie-Oh?

Miss Harmonica, radioprater, Melodi Grand Prix deltaker, DJ og stilikon. Minnie-Oh spiller på en haug av popkulturelle strenger i sitt virke. Det er klart at vi i Popklikk måtte stille henne noen av livets viktigste spørsmål.

– Hvordan vil du beskrive den nye singelen din «Step Up» ?
Som en dansbar elektropoplåt. Tidvis melankolsk og tidvis glad. Den handler om følelsen man får av å se igjen noen man har vært glad i tidligere. Den merkelige blandingen av forvirring og bittersøthet. Som en slags hilsen fra fortida.

– Hvorfor begynte du å lage musikk?
Jeg har lagd musikk siden jeg var fjorten, det samme året som jeg lærte meg å spille gitar.
Jeg har alltid vært opptatt av og begeistra for musikk, så det lå naturlig for meg. Jeg starta i mitt første band som femtenåring, og siden den gang har låtskriving vært en del av livet mitt. En svært viktig en.

– Hva gjør deg kreativ?
Det kan være så mangt. Men det kan være spesielle ting i livet som gir inspirasjon. Jeg er helt klart en person som skriver meg ut av ting som en slags terapi. Men det kan også være at jeg hører mye på en artist eller en plate i en periode som gjør at trangen til å lage musikk blir større enn vanlig. Dessuten blir jeg veldig inspirert av å se konserter, noe jeg gjør veldig ofte. Jeg plukker opp små detaljer jeg liker, det kan være en oppbygning, en beat eller eller en spesiell arrangering. Jeg elsker å være på festivaler. Det bobler alltid opp masse kreativitet av å kunne gå fra konsert til konsert og bare ta ting inn.

– Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?
Mye forskjellig, men det er to artister/band som har definert meg i stor grad, og som for meg er «de to store» i mitt liv som ungt, musisk menneske. Da jeg var femten fikk jeg mitt første, store musikalske kjærlighetsforhold. Da hørte jeg nemlig Motorpsycho for første gang. Jeg var en ekstremt begeistret, lojal og oppofrende fan. Jeg følte noe dypt og intenst som jeg aldri på samme måten hadde følt for musikk før. Jeg vil si at Motorpsycho på mange måter endra livet mitt. Jeg har sett dem live 35 ganger og da må jeg tilføye at jeg bare sporadisk har sett dem etter 2005. I 2000 kom Håkan Hellström som en virvelvind inn i livet mitt og traff en nerve som fortsatt er like sterk. Jeg var 21 år og ble totalgrepet av låtene, tekstene, mannen og fremførelsen. Jeg husker jeg følte det som om han sang om «mitt liv». Det hele føltes som en stor, svulmende forelskelse. For første gang opplevde jeg å strigråte av glede på konsert. Og det har jeg gjort alle ganger jeg har sett ham siden. Jeg har et sterkt forhold til mange band og har sett uttallige konserter, men det er kun disse to som virkelig har gjort en forskjell og som stikker så dypt i meg at jeg vil si at de har definert meg musikalsk.

– Hvilken bok var viktigst for deg i ungdomstiden?
Jeg leste utrolig mye bøker i ungdomstiden. Noen av bøkene jeg husker sterkest fra den tida er «skyggeserien» til Maria Gripe, Jan Kjærstads «Erobreren» og «Av måneskinn gror det ingenting» av Torborg Nedreaas.

– Hva leser du nå?
Akkurat nå er jeg i gang med portrettet av Marilyn Monroe, «Blond» av Joyce Carol Oates.

– Hva hører du på nå?
Nå hører jeg på sisteskiva til Håkan Hellström «Det kommer aldrig va över för mig» og Daughter. Også har jeg funnet fram Washed Out igjen.

– Hva var det siste albumet som virkelig berørte deg?
Da vil jeg nesten si alt Daughter har gitt ut, for jeg har ganske nylig begynt å høre på det

– Hva er tidenes mest underkjente artist?
Jeg synes flere burde kjent til popperlene til det bittelille Oslobandet Nomber 5s!

– Hva er tidenes beste norske album?
Timothy´s Monster av Motorpsycho. Et av mine sterkeste og beste liveøyeblikk var da de spilte det i kronologisk rekkefølge på Øyafestivalen. Det var som en ut-av-kroppen opplevelse.

– Hva er din beste konsertopplevelse noensinne?
Helt umulig å trekke fram én spesiell. Jeg har sett utrolig mange bra konserter. I tillegg til Motorpsycho og Håkan Hellström som har gitt meg sjukt mye lykke, så er de tre konsertene jeg har sett med Sufjan Stevens (kanskje særlig den i Folketeateret) i en klasse for seg selv.

Velg en av følgende og utbroder gjerne….

– Hellström eller Paskalev?
Såre enkelt og opplagt; Hellström.

– Sundfør eller Olava?
Sundfør. Jeg er stor fan av Susanne Sundfør. Hun lager interessant og fantastisk vakker musikk som man ofte må lytte til noen ganger for å få helt under huden. Dessuten er hun er glitrende liveartist.

– Glitter eller nagler?
Begge deler er gjengangere i garderoben min, men det er nok glitter som er mest utberedt hos meg. Jeg elsker generelt alt som er rart, fargerikt, glitrende og annerledes. Aller helst det som er over the top og morsomt. Mote må ikke være så dønn seriøst.

– Robyn eller Sandra Kolstad?
Liker begge kjempegodt. Nå er det jo lenge siden vi har hørt noe fra Robyn og jeg har hørt ihjæl skivene hennes etterhvert som de har kommet, så er passe lei. Blir dog spennende å høre det neste hun kommer med. Jeg heier skikkelig mye på Sandra! Hun lager kule låter, er særegen på alle måter og er ei fantastisk bra dame. Utrolig fett at hun gjør det så bra 😀

– Daft Punk eller Røyksopp?
Ja, takk begge deler! Jeg er stor fan av Daft Punk og «Get Lucky» går selvsagt varmt på anlegget, men hvis jeg MÅ velge, så heller jeg foreløpig faktisk litt mot det mer melankolske i Röyksopp. Og den remixen de har gjort av «In this shirt» med The Irrepressibles er noe av det beste jeg har hørt. Noensinne.

– Kylie eller Madonna?
Madonna. Ikonet Madonna. Popstjernen Madonna. Den stildefinerende Madonna. Den utfordrende Madonna. Hva den dama har gjort for populærkulturen kan ikke sammenlignes med karrieren til Kylie. Selv om jeg synes hun begynner å bli litt gammal og utdatert, er 80 -og 90-tallets Madonna fortsatt hellig for meg.

– Har du noen avsluttende ord til Popklikk-leserene?
Håper du liker den nye låta mi, Step Up! Uansett må du har en fortreffelig dag!