Plateanmeldelse: Cowboy Junkies – «Such Ferocious Beauty» (album, 2022)
Hvem skulle tro at vi kom til å anmelde et nytt album av Cowboy Junkies 35 år etter klassikeren The Trinity Sessions (1988), ei plate undertegnede bokstavelig talt spilte i filler da den kom. Om det virkelig skulle finnes noen uinnvidde, så er Cowboy Junkies et folkrockband fra Toronto, Canada, dannet i 1985 av Alan Anton (bassist) og søskenene Michael Timmins (låtskriver, gitarist), Peter Timmins (trommeslager) og Margo Timmins (vokalist).
Bandets besetning har aldri endret seg, selv om de bruker flere gjestemusikere på sine studioalbum, inkludert multiinstrumentalisten Jeff Bird som har opptrådt på hvert album unntatt det første; debuten fra 1986, «Whites Off Earth Now!!», innspilt i familiens garasje(!), og ikke gjort tilgjengelig på digitale plattformer.
Nå skal jeg ikke påstå at jeg har fulgt Cowboy Junkies tett gjennom snart fire tiår og nærmere 20 studioalbum(av variabel kvalitet), men her sitter vi altså med det nye studioalbumet «Such Ferocious Beauty», og det er imponerende å registrere hvordan Cowboy Junkies har klart å ivareta intensiteten og inspirasjonen gjennom alle disse årene. Vokalist Margo Timmins har også rukket å fylle 62, uten at det går ut over framføring og troverdighet, heller tvert imot!
Personlig liker jeg svært godt den litt eksperimentelle slowbluesen «The Flood», som er på grensen til nyskapende med sin elleville distortion-gitar og walking bass. Eldstemann Michael Timmins har stått for produksjonen og det er gledelig å høre hvor tidløst og tøft Cowboy Junkies anno 2023 høres ut. Bassen ligger langt framme i lydbildet og gir plata den tiltrengte punchen og kulheten.
På «Circe and Penelope» går de nesten The National en høy gang, og det er ikke godt å si hvem som har inspirert hvem. «Shadows 2» er en flott, alternativ poplåt med trommene skrudd uvanlig høyt i miksen. Resten av plata holder også mål i massevis. Beste spor: «What I Lost», «Flood», «Circe and Penelope» og «Shadows 2».
Det er all grunn til å lytte seg bakover i diskografien, og da kan man jo begynne med de fire siste albumene etter comebacket i 2018, «All That Reckoning», dernest «Ghosts» (2020), «Songs of Recollection» (2022) og «Sharon» (2022).
