Plateanmeldelse (retro): Chris Difford – «The Last Temptation of Chris» (2008)

«The Last Temptation of Chris» er Chris Diffords andre soloalbum. Og når Difford, som sammen med Glenn Tilbrook er hovedarkitekten i legendariske Squeeze, gir ut plate kan det selvfølgelig ikke gå galt. Difford blander som alltid sin lune humor med både vemod, nostalgi og følelsen av at livet rett som det er tar seg tid til å strekke litt på tærne.

«The Last Temptation of Chris» en litt gammeldags og vemodig plate som sender tankene tilbake til så vel 50 som 60-tallet. Svært mange av tekstene handler om tiden da Chris gikk i kortbokser og henta fisken opp med mark. Litt Mark Twain, om du vil. Rett som det er speiler Difford nåtiden gjennom datiden, han henger på sett og vis opp de gamle klærne sine med kliss nye klesklyper. Selvironien er heller aldri langt unna:

It’s so hard to put on my socks
Each morning when I wake
I see myself when I was thin
and the hearts I used to break

Now I have tits just like my mum
I’m out of breath before I run

Flere av låtene er skrevet sammen med den svært underkjente låtskriveren Boo Hewerdine. Et aldri så lite lykketreff; Chris og Boo er nemlig som skapt for hverandre. Der Squeeze rendyrket popen, beveger soloartisten Difford ser mer innenfor singer-songwriter-tradisjonen. Men for all del, melodiene vil alltid stå høyt i kurs hos artister som Difford og Hewerdine.

«The Last Temptation of Chris» er en plate for individer uten kafkafrakker og plastikkvaner. Et stort pluss til Difford for «Oscar Wilde møter Kevin Rowland»-antrekket på coveret. Om du, av en eller annen mystisk grunn, ikke har hørt om Squeeze, anbefaler vi deg å begynne med «East Side Story», et av 80-tallets beste popalbum.