Plateanmeldelse: Junior Brielle – «Domedagsdrömmar» (album, 2023)
Tekst: Jon Erik Eriksen
Junior Brielle var inntil nylig et fullstendig ukjent navn for undertegnede. Bandet ble startet av to svenske brødre ved navn Gabriel Röhdin og David Röhdin, opprinnelig fra Brunflo utenfor Östersund. De debuterte i 2017 med singelen «I Luft». Duoen ga videre ut albumet «TAMPA» (2019) og EP’en «Dyrt & Heligt» kom i 2019. De tidlige utgivelsene var noe preget av komprimerte trommer a la The Weekend og et lydbilde som sikkert var et bare delvis vellykket forsøk på å treffe en tidsriktig produksjon, men som rett og slett ikke står seg lenger.
På det nye albumet derimot, virker det som brødrene blåser i de gamle konvensjonene, for her har de laget et tidløst poprock-album som hører hjemme i en direkte linje fra postpønkens Ebba Grön via Broder Daniel, [ingenting], Hästpojken og, ikke minst, Kent. Ja, det oser faktisk Kent av flere av låtene på dette glimrende albumet. Junior Brielle er selvfølgelig smertelig klar over det, bare sjekk teksten på «Robert Johnson»:
/ Aa med trummor från norr, synthar från Mars / O’ rock and roll e’ lätt /A’ men de’ e’ så svårt att spela tajt / Och Kent har ensamrätt / På varje melodi/
Akkurat det lever nok Juniorene helt fint med. Både i forkant og etterkant får vi uansett servert den ene
kanonlåten etter den andre. Det er nesten for godt til å være sant. Til og med den skamløse disco-låten «Håll mig nära» er tvers gjennom genial. Duoen har virkelig skjerpet låtskriverpennen og lagt seg i selen. Tajt nok spiller de også. Skiva er hovedsakelig produsert av brødrene Röhdin selv, med unntak av noen låter signert Mattias Glavå (Hästpojken). Brødrene kommer best ut av det.
Beste spor: «Barn skrattar i bakgrunnen», «Håll mig nära», «Nytt opium», «Stor på jorden», «Robert Johnson» og «Snäll med John». Det er vanskelig å ikke si «alle».
Helt ut av det blå altså, en svensk popklassiker fra disse ungfolene. Den så vi ikke komme. Anbefales for alle som elsket Kent (pluss mange, mange flere, förstås).
