Plateanmeldelse: Styva Linan: «Dallas» (album, 2022)
Styva Linan er en meget energisk sekstett fra Gøteborg som har mottatt mange hyllester i hjemlandet for sitt debutalbum «Dallas». Den velrennomerte anmelderen Jan Gradvall har uttalt at bandet er «Håkan Hellströms själsliga arvtagare» og Göteborgs-Posten har definert dem som «bandet som ska rädda Göteborgs popmusik». Uttalelser det er lett å stille seg bak, for Styva Linan lykkes særdeles godt med å smelte sammen alt fra rock (typ progrock og boogierock), country, jazz og blues på en en troverdig og stilig måte. Om du lurer på om Håkan Hellström digger bandet, er svaret et ubetinget «ja».
– Det finns en sökande ensam cowboy i oss alla, vars äventyr behöver näring. Det här albumet är en hyllning- och en manifestation av den där inre cowboyen, uttaler sanger og frontfigur Philip Göransson om hvorfor albumet bærer tittelen «Dallas».
En uttalelse denne skribenten kan kjenne seg selv igjen i, selvom musikken på plata bare nå og da hiver seg opp på hesteryggen. Når der er sagt; «Nu var det längesen» og «Vädrar fönstret» er to vrinskende gode låter som fortjener mye spilletid
Musikken på «Dallas» høres for det meste ut som den er spilt inn på 70-tallet da band som for eksempel Nationalteatren og Hoola Bandoola Band regjerte i nabolandet. Men også fragmenter fra musikalske institusjoner som Eldkvarn og Wilmer X dukker opp underveis. Platas to første spor, «Blodet» og «Georg (på avd. 361)», sender for eksempel tankene til flere av låtene på Eldkvarn-albumet «Ljuva livet» fra 1981.
På «Apan» og «Håll tilbaka» tøffer bandet seg litt ekstra, noe som kler dem godt. På «Bella Figura» gynger melodien fram og tilbake på vidunderlig vis. «Hålorna», som nesten høres ut som en sang skapt for barne-tv, er usedvanlig sjarmerende og likandes. På instrumentalen «Mustang» tar det helt av i alle retninger. En befriende og løssluppen låt der bongotrommer, gitarer, orgel og blåsere slåss om oppmerksomheten. Avsluttningslåta «Modus Videndi» er av den vakre sorten og avsluttes med et herlig instrumentalparti.
Lydbildet er lekent og fylt med en haug instrumenter. Veldige mange gitarer, naturlig nok, men det er også gjort plass til både blåsere, fløyter, munnspill og tangenter i ulike former.
Selvom mye av musikken på «Dallas» er inspirert av den svenske varianten av proggrock som vokste fram på 70-tallet, har den sekstetten fra Gøteborg klart å tilføre musikken så mye energi og overskudd at den aldri oppleves som verken datert eller umoderne. Spør dere denne skribenten, er nyprogg en utmerket betegnelsen for å beskrive opptil flere av låtene på plata.
Akkurat som David Ritschard på mesterlig vis har klart å puste nytt liv inn i countrymusikken, makter Styva Linan å foredle mye av den musikalske arven som vokste fram i Sverige på 70-tallet på suverent vis. Da gjenstår det bare å gratulere bandet med å ha laget et av årets beste svenske album.
Foto: Universal Sweden (promo)
