PLATEANMELDELSE: Prefab Sprout: ”Crimsom/Red”
Jeg rusler langs fortauet med Prefab Sprouts (les: Paddy McAloon) siste album, ”Crimsom/Red” på øret. Jeg hører på spor seks, ”Billy”, og er så nær himmelhvelvingen det er mulig å komme.
Jeg tenkte på Paddy, Kevin Rowland, Beatrice og Eric Cantona. En av vingene til den flygende hesten som sirkler over meg stryker nesetippen min. Jeg ler, jeg gråter, jeg er i flytsonen.
Jeg suges inn i et univers der tiden står bom stille. Hjertet slår i takt med musikken. Jeg sitter på en trapp og blåser i en trumpet. Fremtiden er frosset fast i en kjede øyeblikk som eksploderer foran meg. Støvet som skyter mot meg tegner et utropstegn før det faller til bakken uten en lyd.
Det er magisk. Selv døden smiler. Sirkelen bøyer seg i støvet og ruller ut uendeligheten. Akkurat i det jeg skal røske ned det rødeste eplet i hagen, brytes musikken av et kraftig pipesignal.
Jeg sitter på en byggeplass. Foran meg i horisonten skimter jeg konturene av en hvit dress som hvert øyeblikk vil forsvinne ut av synsfeltet mitt. Lyden av støy raser mot meg og en mann i arbeidstøy og hjelm ber meg snarest flytte meg fra skinnegangen.
Jeg reiser meg opp og leser beskjeden som brøt musikken i to. Den er fra broder Jørn:
”Sånn seriøst tenker jeg at låter som ”Billy” er gitt fra Gud til Paddy som formidler det videre til oss. Dette er på et høyere plan. Årets låt! Paddy er en av de største låtskriverne i vår generasjon. Ferdig.”
Jeg ringer til dama mi og ber henne finne fram den gamle trompeten jeg ikke har. Det er viktig å være godt forberedt når fremtiden kaster inn håndkledet og fortiden er strøket av tavla.
In Paddy we trust.
