To brennhete album (og The Spilleliste)

Eitzel
Eitzel

Popklikk har anmeldt to plater som garantert er med når vi skal oppsummere musikkåret 2017. Men ikke nok med det. Siden det er søndag og skiføre, har vi også snekret sammen nok en The Spilleliste.

Hvorfor vi gjør vi dette? Fordi vi brenner for artister som altfor ofte forsvinner under radaren. Som for eksempel Mark Eitzel, Brent Cash, Paul Westerberg, Sophia, Chuck Prophet, Tindersticks, The Sadies, Wesley Stace, Cherry Ghost og I Am Kloot.

The New High
The New High

Brent Cash:”The New High”

I 2008 så Popklikk-redaksjonen lyset. Et lys som omfavnet coveret til Brent Cash sitt debutalbum, ”How Will I Know If I’m Awake”. En fyr vi aldri hadde hørt om og et album som hadde forvirret seg inn i bunken av plater vi hadde fått på vårt ukentlige besøk hos et av mange plateselskap.

Det første som slo oss var det usedvanlig stilige coveret der Mr. Cash titter ut mot lyset og havet omgitt av fruktbare farger.

Det bare måtte låte fett, tenke vi. Og fikk fullstendig rett. ”How Will I Know If I’m Awake” traff så hardt at den endte opp på lista da årets plater skulle kåres. Cash’ ekstremt tiltalende vestkystpop, og spesielt låta ”Digging The Fault Line”, ga oss følelsen av å surfe på en gigantisk bølge rett opp i sandkassa til Brian Wilson.

Les Tom Skjeklesæthers faste spalte her

Brent
Brent

Hans neste plate, ”How Strange It Seems” fra 2011 fulgte opp på en fin måte, selv om den ikke slo like hardt som forgjengeren.

Så ble det stille. Nada musikk. Nada Cash.

Men i det vi nesten hadde gitt opp, dukket Cash plutselig opp igjen. Som en savnet soulbrother hadde han forbarmet seg over oss og laget et album som fikk oss til å gispe etter luft og kaste ord som sublim, enestående, veldreid og jippi mot taklampa over spisebordet.

”The New High” er rett og slett et lite mesterverk for de av oss som liker vestkystpop med bølgende melodier, lettbente strykere og solfylte arrangementer. ”The New High” er som skapt for individer som elsker artister som The Beach Boys, Jimmy Webb, James Taylor, Ben Folds, Todd Rundgren, The Pearlfishers, Gilbert O’Sullivan, Burt Bacharach, The Divine Comedy, Prefab Sprout og Harry Nilsson.

«The New High» er definitivt en av årets beste plater så langt. Låter? Vel, alle er knallgode, det er bare sette på repeat og å trykke på play.

ME
ME

Mark Eitzel: «Hey Mr Ferryman»

Popklikk er blodfans av stort sett det meste av musikken Mark Eitzel velger å dele med menneskeheten. Å si at han er et musikalsk forbilde er på ingen måte å ta for hardt i. Hadde vi vært religiøse kunne vi dristet oss til å kalle ham Gud.

Årets beste musikk 2016

Vår kjærlighet til Eitzel så dagens lys da han dukket opp som frontfigur og låtskriver i American Music Club (AMC) på midten av 80-tallet. Det var noe med stemmen til Mark og måten han brukte ordene på, som fikk oss til å omfavne musikken som gravde seg dypt ned i rillene på AMC sine skiver.

Hey
Hey

Brorparten av tekstene til AMC er små mirakler som berører de fleste eksistensielle behov et menneske må tråkle seg gjennom. Eitzel graver dypt, og han graver med begge hendene.

Som soloartist har Eitzel forsatt i det samme sporet. Og selv om noen av platene hans har vært noe ujevne, har han alltid maktet å levere opptil flere vidunderlige musikalske øyeblikk.

Med «Hey Mr. Ferryman» har Eitzel levert en av sine beste plater. Noe som innebærer at han slår knockout på det meste av det som betegnes som musikk.

Godt hjulpet av den tidligere Suede-gitaristen Bernard Butler, maner Eitzel fram fintfølende låter pakket inn i delikate og luftige arrangementer. Det låter ekstremt profft, og Eitzels stemmen fyller musikken med varme, vemod og undring.

At han veksler mellom å synge som en vingeklippet engel med Belsebub i hælene, og en elegant crooner med både vidd og musikalsk timing, gjør lytteropplevelsen både intens, hjerteskjærende, morsom og befriende.

«Hey Mr Ferryman» må betraktes som en helhet som krever både tålmodighet og fokus av lytteren. Dette er IKKE en plate for multitasking. Om vi likevel må plukke ut noen deler fra helheten foreslår vi, etter flere runder i tenkeboksen, at man begynner med tittellåta, «An Answer», «An Angels Wings Brushed the Pennys Slot» og «My Role as a Professional Singer and Ham».

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1742