Her kan du lese Popklikk – Jon Eriks anmeldelser av de nye platene til Esther Rose og Superviolet – to meget sterke utgivelser opptil flere i Popklikk- redaksjonen setter stor pris på:
Esther Rose: «Safe to Run» (album, 2023)
Alt-countrymusiker Esther Rose er ute med sitt fjerde album, og heller ikke denne gangen er det er mer country igjen i Rose enn det må være. Rose har tidligere blitt sammenliknet med navn som Caitlin Rose og Margo Price (fikk hederlig omtale her i Poplikk tidligere i år).
Første låt ut på den nye plata Esther Rose er «Stay», som åpner på demo-aktig vis. Men nerven er der fra første tone. Skiva blir direkte fantastisk fra låt nummer tre, «Spider», og utover går det på skinner. Tittellåten, samarbeidet med Hurray For the Riff Raff, «Safe to Run» er platas høydepunkt, en låt med klassikerpotensiale, med referanser til 60-/70-tallets evergreens. Den er så latterlig bra at jeg måtte sjekke om den er kreditert Neil Young eller David Crosby, men neida, den er skrevet av Rose selv og en mann ved navn Nick Cohon (som jeg ikke vet mye om). Jeg elsker de enkle, men fine oktavgrepene på gitar mot slutten av låta. For undertegnede kommer denne låten til å konkurrere med boygenius’ «Not Strong Enough» på årets lister.
Esther Rose har med «Safe to Run» gitt ut noe så sjeldent som et ektefølt og genuint album, en plate av den typen som kun dukker opp en gang i skuddåret. I tillegg til svært god låtskriving synger Rose bedre enn noensinne på denne skiva.
Beste spor: «Stay», «Spider», «Safe to Run», «St. Francis Waltz», “New Magic II” og «Full Value».
Superviolet: «Infinite Spring» (album, 2023)
Superviolet er i praksis Steve Cioleks soloprosjekt etter at hans mangeårige band-prosjekt The Sidekicks kastet inn håndkleet i 2020. «Infinite Spring» er blitt til med god hjelp av Sidekicks-trommis Matty Sanders og Zac Little fra bandet Saintseneca.
Skiva åpner forrykende med den lett Band Of Horses-inspirerte «Angels on the Ground», før det fortsettermed den enda mer imponerende LA’s/Big Star/TeenageFanclub-aktige «Blue Bower». Kjempelåt! Her snakker vi powerpop!
Overgangen til den lett psykedeliske «Big Songbirds Don’t Cry» høres naturlig og gjennomtenkt ut. «Good Ghost» lener seg tungt på gode, gamle Neil Young, og slik fortsetter det utover på plata. Referansene står i kø, og Ciolek låner fra øverste hylle i den klassiske amerikanske folk- og poprock-tradisjonen.
«Infinite Spring» er blitt et imponerende folkrock-/ indie-album med intrikate arrangement og fengende hooks inspirert av 60- og 70-tallets poprock, i kombinasjon med en dose post-punk. Samtlige låter holder et utrolig jevnt og høyt nivå.
[Popklikk-Espen (den eldre), som også synes plata er knallgod, synes Superviolet nå og da kan minne om Swindons mest kjente popband, XTC]
