Tom Skjeklesæther har brukt helgen til å finne ut hva han mener er årets beste låter og konsertopplevelser i 2017.
Årets tjue beste låter:
1. Dan Auerbach- Waiting on a song
fra Waiting on a Song (Easy Eye Sound/ Nonesuch/ Warner)
— Det varer bare i to minutter og førtini sekunder. Men det er pop-perfeksjon som vi knapt har hørt siden 60-tallet, med lyden av 2018, levert i 2017. Auerbach er den nye sang-rottefangeren fra Nashville. Og resten av plata holder nivået oppe.
2. Peter Perrett- How the West was won
fra How the West was won (Domino Records)
— Stemmen fra kanten av grava kom tilbake i 2017, mer lakonisk, morsommere, mer romantisk. The Only Ones var et av få band verdt sitt salt fra den engelske punken 1977-1980. Peter Perrett, sangeren og låtskriveren var hovedårsaken.
3. Gregg Allman- My only true friend
Fra Southern Blood (Rounder records)
— Greggs avskjedssang. Veien, turnéen, har vært Greggs eneste sanne venn siden broren Duane døde i 1971. Det er lenge det. Treffer rett i øyekroken. Bare spør Hellbillies´ Aslag Haugen.
4. GospelbeacH – In the Desert
fra Another Summer of Love (Alive Records)
— Dette kan være den ultimate california-rockeren. En stor melodi badet i klanger, med bølger av harmonier og gitarer som åpner seg som regnbue-kaleidoskop. Band med røtter i bl.a. Beachwood Sparks. En sommer uten datostempling.
5. Onkel Tuka – Vondere å reise seg enn å falle
fra Klokkene ringer! (Hot Sauce Records)
—Onkel Tukas Håkon Ohlgren har en way with words, en av Norges mest originale og beste tekstforfattere. Her treffer han innertier; «..jeg var tung som en traktor i en myr..», «..livet brant bra, i aska skrev jeg poesi..» «..Hver eneste bokstav lød som et skudd..». Plata distribueres av Tistedal Delikatesse. Selvfølgelig.
6. Kristian Torgalsen – The Beast
fra Infinity on my Mind (Fractal records)
— Den fineste sangen på Torgalsens imponerende debutalbum. Den låter like fint på DAB som den gjorde på FM. Slike sanger som gjør at konseptet melodiradio fortsatt gir mening, i motsetting til samtidas dominerende produsentradio. Kristian Torgalsen får sitt velfortjente gjennombrudd i 2018.
7. Robert Finley – Medicine Woman
fra Goin´ Platinum! (Easy Eye Sound/ Nonesuch/ Warner)
—64 år gamle Robert Finley nyter godt av Dan Auerbach´ trolldom på en sang skrevet av Auerbach for Finley og Rockhistorien. Premium soul, tungt som.. «en traktor i en myr».
8. Whitney Rose- Trucker´s Funeral
fra Rule 62 (Six Shooter records)
— En sang som ble borte i posten fra 1970-tallet, det siste årtiet country var country. Perfekt gjenopplivet av kanadiske Whitney Rose (for et artistnavn). En tekst om truck-driveren som holdt seg med to, separate, familier. Avslørt i begravelsen hans. Trist, men trist.
9. Bendik Brænne – Runaway
fra The Last Great Country Swindle (Bendix records)
— Det er aldri for sent. Å sørge for blodoverføring til en stor sang. Norske Bendik Brænne lazaruser Del Shannons klassiker, med meksikansk snert. Og med æren mer enn i behold.
10. Woods- Love is Love
fra Love is Love (Woodsist records)
— Hypnotisk sang fra Brooklyn-folk-rock-band-ekstraordinaire. Varer i fem minutter, eller evig i en loop. Du blir uansett sugd inn.
11. The Deep Dark Woods – Fallen leaves
fra Yarrow (Six Shooter Records)
—Selvfølgelig operer dette kanadiske bandet med et navn som sier noe viktig om musikken. «Fallen leaves» er så dypt inn i skogen du kan komme, før du er på vei ut igjen. Så vakkert, så sørgmodig. Spiller i Norge utpå våren. Vær der, med Maple Syrup på innerlomma.
12. Lee Ann Womack- Shine on a rainy Day
fra The Lonely, The Lonesome & The Gone (ATO records)
— Sånn skal det gjøres. En klassiker, skrevet av Brent Cobb & Andrew Combs får suveren soul-behandling av country-primadonna Lee Ann Womack. Hadde denne kommet på bilradioen, hadde du satt ut varseltrekanten, rullet ut musikk-bønneteppet og vendt deg mot «Muscle Shoals» i takknemlighet.
13. Jim James – I just wasn’t made for these times
fra Tribute to 2 (ATO records)
— My Morning Jackets Jim James besitter en stor stemme. Her gjør han stas på Beach Boys Pet Sounds-klassiker fra 1966. Sammen med ni andre velvalgte covere.
14. Elijah Ocean – Chain of Gold
fra Elijah Ocean (New Wheel)
— Hvor kommer aller countryrockerne fra? Det åpenbare spørsmålet i overgangen 2017/2018. For et år siden visste jeg ikke hvem Elijah Ocean var. Nå vet jeg at han skriver sykt catchy sanger, har stemmen som trengs og må ha en stall i Laurel Canyon.
15. Steve Earle – So you wanna be an outlaw
fra So you wanna be an outlaw (Warner Bros. records)
— Akkurat da jeg frykte at batteriene til Earle d.e. begynte å flate ut, lager han So you wanna be an Outlaw, en parafrase på The Byrds «So you wanna be a rock´n´roll star». Her synger han sammen med gjenlevende «outlaw» Willie Nelson, med plenty fele & steel i miksen.
16. The Dream Syndicate – 80 West
fra How did I find myself here? (Anti)
— Oh yeah! Tungt, gitarert, ur-Syndicate, med overdriven inne, ned denne veien. Det kan ikke gå bra, hva hendte der ute, på «80 west»? Et av de beste rockebanda ever kom tilbake.
17. Paal Flaata – The Comedians
fra Love and Rain- The Athletic Sessions (Blue Mood records)
— Elvis Costellos «Comedians», sist hørt på Roy Orbisons «Black & White Night» i begynnelsen av 1988, det samme året Roy gikk bort. Her løftes sangen på nytt av mannen som bare bør kalles «Sangeren», Norges fineste stemme.
18. Jason Isbell and The 400 Unit- Cumberland Gap
fra The Nashville Sound (Southeastern records/ Thirty Tigers)
— Jason Isbell er samtidas største americana-stjerne i Norge. Med sanger så gode som «Cumberland Gap» kan han bli sittende lenge på toppen. Cumberland Gap er nå en nasjonalpark der Kentucky, Virginia og Tennessee møtes.
19. Tyler Childers – Feathered Indians
fra Purgatory (Hickman Holler records/ Thirty Tigers)
— Hvor kommer alle countryrockerne fra (II)? Tyler Childers innfinner seg i Oslo neste torsdag. Formodentlig med sterke sanger som gyngende «Feathered Indians» i kofferten. Godkjentstemplet av produsent Sturgill Simpson.
20. Zephaniah Hora with The 18 Wheelers – High Class Girl from the Country
fra This Highway (Zephania Ohora)
— Hvor kommer alle Classic Country-sangerne fra? Zephaniah Ohora høres ut som kelneren fra din siste Hellas-tur, men er en storveis countrysanger fra New York. En stemme ubesudlet fra 1960-tallets countrypolitan-bølge. Men altså veldig her og nå. If you can make in New York, you can make it to Norway. Hva venter du på, Zephaniah?
Årets ti beste konserter:
1. Paal Flaata – Parkteateret, Oslo
— Den beste av de drøye 120 Flaata-konsertene jeg har sett. 100% utslag på Magi-meteret.
2. Diverse artister: So Long Leonard Cohen, Spektrum, Oslo
— Her trenger dere ikke en gang stole på meg. Det ligger plenty bevis på denne kveldens storartethet på youtube og hele konserten finnes på NRK Nett. Verdens Beste Band Gjennom Tidene; The Salmon Smokers var husband. (Full transparens: jeg jobber med The Salmon Smokers).
3. Cordovas – Bryggerhuset, Halden
— Nashville-baserte Cordovas er rett og slett forbløffende på scenen, underholdning og musikalsk mesterlighet går hånd i hånd. Antakelig «Verdens Nest Beste Band Gjennom Tidene».
Denne kvelden tryllet de frem en enorm versjon av Grateful Deads «Truckin´» uten å betenke seg et sekund og fikk Jerry Garcia til å komme ned fra rockhimmelen.
4. North Mississippi Allstars, Rolling Rootsy Revue, John Dee, Oslo
— Det er når jeg opplever denne duoen (for andre gang den uka) at det går opp for meg igjen at rocken egentlig kommer fra landet Trump demonterer for tida.
5. The Dream Syndicate, Rockefeller, Oslo
— Litt lavt til å begynne med, med da volumet falt på plass var dette nok en gang definisjonen av ROCK.
6. Onkel Tuka, Brygga Kultursal, Halden
— Onkel Tuka spilte i en boksering i hjembyen. Knock-out-seier, med Øystein Karlsen (Regi: Dag) som dommer og med publikum ordnet etter tilhørighet i kommunen! (?).
7. Aaron Lee Tasjan, Rootsy-Konventet, Bjurfors, Avestad, Sverige
— Hvor kommer alle countryrockerne fra (III)? Aaron Lee Tasjan er enda en av disse uforskammet talentfulle folka fra Junaiten, med ulveglis, revetobakk i lomma og usikret gitar. Og sangene som trengs.
8. Brent Cobb – Mono, Oslo
— Hvor kommer alle countryrockerne fra (IV)? Nevøen til superprodusent Dave Cobb har blitt beskrevet som en «Hillbilly Paul Simon». Gjerne det, nå bidrar han til å gjøre Nashville Great Again.
9. Bob Dylan, Operaen, København, Danmark
— Bob på nært hold. I Kongen By. En for minneboka dette.
10. Bonnie Bishop, Revolver, Oslo
— Bonnie hadde pådratt seg en lei forkjølelse denne mørke kvelden, men sang soul som om livet avhang av det. «Må oppleves»-varsel går ut når Bonnie kommer tilbake.
Vil se disse live i 2018: Kristian Torgalsen, Hiss Golden Messenger, Robert Finley, Anderson East, Dan Auerbach, Margo Price, Daniel Røssing (fantastisk pianist som har spilt med Chuck Berry), Peter Perrett, The Marcus King Band (Den nye sørstatsrocken), Zephaniah Ohora, Levi Henriksen & Babylon Badlands, Curtis Harding, Alex Williams, Trond Svendsen & Tuxedo, Tyler Childers, Bonnie Bishop, Elijah Ocean, The Deep Dark Woods, Cordovas, The Secret Sound of DreamWalkers.
