Popklikk jubler høyt (og garantert veldig lenge) over det faktum at selveste Tom Skjeklesæther har takket ja til å skrive musikkanmeldelser for oss.
Skjekle, mest kjent som redaktør for legendariske Beat og skriverier for VG (og en haug andre skrivestuer), vil to ganger i måneden fortelle popklikkere hva de må høre på. ØY!
Ferdig snakka, over til Tom:
Omar Velasco- «Golden Child» (Sabes Que Music)
Om du trenger et, ett, argument for multietnisitet, sjekk ut debutplata til Omar Velasco, amerikanerenmed meksikansk mor og jødisk far. «Golden Child» ble sluppet på tampen av fjoråret, men som Skandinavias beste musikkjournalist, avdøde Lennart Persson, formulerte det, — Det spiller ingen rolle når musikken ble utgitt, musikk du ikke har hørt før er ny!
«Golden Child» er tilgjengelig for strømming, og du trenger ikke å høre mer en det formidable åpningskuttet, «Snowy Water», for å forstå at Velasco er en overlegen viderefører og fornyer av det som kan kalles «california rock», hvori opptatt alt fra Beach Boys til C,S,N &Y til Fleetwood Mac til den nye forvalteren av alle ting Laurel Canyon, Jonathan Wilson. Det er da også Wilson som har ansvaret for at lyden av «Golden Child» møter alle tenkelig gull-standarder.
Velasco er nemlig også Wilsons turnégitarist. Han besøkte Rockefeller sammen med Wilson på forsommeren, knocket undertegnede med et fantastisk åpningssett, som gjorde at jeg plukket opp CD-utgaven av «Golden Child». Rett inn på toppen av sommerens spilleliste. Nå er det bare å vente på en vinyl-utgave.
Lucky Lips- «Coming Home» (Vestkyst records)
Lucky Lips er en norsk kvintett som trafikkerer i en sjangerbendende variant av americana, i et veikryss der country, pop og bluegrass møtes, og stortrives sammen. Det er ikke til å stikke under en stol at Lucky Lips er så lucky at de har det som kanskje er Norges beste og mest autoritære countrysangerinne på laget, Malin Pettersen.
Malin ikke bare forgyller de elleve sangene som utgjør «Coming Home» med sin versatile stemme, hun har sogar også skrevet ti av sangene. Med udiskutabel popteft og stor innsikt i americanaens språk og poetiske referanser. Sjekk «200 years», en av de beste tradisjonelle countrylåtene utgitt i Norge.
Marcus Forsgren sørger for velklingende produksjon som yter bandets instrumentale ferdigheter full rettferdighet. «Coming Home» er Lucky Lips sitt andre album, og løfter bandet rett opp i elitedivisjonen vår.
Western Centuries- «Weight of the World» (Free Dirt)
I forrige uke sa det Pang! i countryverdenen. Sturgill Simpson, som med tre album har lykkes med å koble tradisjonell country, i rett linje fra blant andre Merle Haggard og Waylon Jennings, og progressive rock & soul-grep, hadde fått nok.
Av countryetablissementet i Nashvilles historieforfalskende grep med å etablere en pris i nettopp Merle Haggards navn. Simpson var en av de siste som hang med Haggard før han døde i våres, og kunne bekrefte at Hag bare hadde forakt til overs for Nashvilles popcountry-maskineri.
Men countrymusikken er i sikrere og bedre hender enn på mange år, takket være blant andre Simpson, Margo Price, Chris Stapleton, Kelsey Waldon og nå Western Centuries.
Sistnevnte er et hardcore countryband, som teller tre sangere/ låtskrivere; Cahalen Morrison, Jim Miller og Ethan Lawton. Med samlet bakgrunn fra amerikas store jam-band-scene, r´n´b, bluegrass, punk og selvsagt country. Med på laget er også mannen som marinerer sangene i verdens mest overlegne instrument, pedal steel-gitaren, Rusty Blake (intet mindre). Sammen fremstår de som en honky-tonk-versjon av The Band. Country for deg som setter pris på at noen lager poesi av utfordringene ved å leve på feil side av gjennomsnittslønninga, og som trenger komp til å slukke sorgene ved bardisken.
The Shelters (Warner Brothers)
Noen som husker rock´n´roll? Ikke som i «gammalrock», men rock slik den ble fremført av, udiskutabelt, primært unge menn? I perioden mellom, røffly, sekstitallet og slutten av det forrige årtusenet? Gjerne i band, med et par gitarister, en trommis og en bassist?
The Shelters er nettopp et slikt b a n d, bestående av musikere som tidligere var å høre i bandet til Tom Pettys adopterte sønn, Dylan, kalt Automatik Slim.
Dylan er ute, men Tom Petty har likevel påtatt seg jobben med å produsere The Shelters sprakende og selvsikre debutalbum. Du forstår hvorfor Petty engasjerer seg. Dette er fire unge karer med samme forbeholdsløse kjærlighet til rock som Petty hadde da han startet i Gainesville, Florida og skrev kontrakt med plateselskapet Shelter Recordings (!), drevet av Leon Russell & Denny Cordell.
The Shelters sangere/ gitarister, Chase Simpson og Josh Jove, fusjonerer garasje, blues, Doors-vibber og råere glamrock til den pt. utrydningstruede kunstformen rock. Hm.. interessant, et bud om at noe er i gjerdet?
