Jeg har brukt sommeren på å rydde i platesamlingen. Underveis gikk det opp for meg at oppsiktsvekkende mange av mine favoritter hadde den klassiske musikken som referanse. Og at sangene brukte cembalo eller obo eller harpe eller distinkte strykere som bærende elementer i fremføringen. Kort sagt det som gjerne er kjent som barokk pop hvor komposisjonene gjerne lukter litt av Mozart, Beethoven eller Bach.

Tekst: Øyvind Ødegaard 

Dermed stod det klart. Her måtte det kåres en topp 10-liste for Popklikk. Subjektiv som alltid, men her er alle sangene solid inne i min topp 100 uansett sjanger.

Det hersker liten tvil om at The Beatles er gudfedrene av den barokke popen, som med all annen popmusikk fra de siste 60 årene. Det kunne være gode grunner til å ha med både «Penny Lane», «Eleanor Rigby», «Blackbird», «Fixing A Hole», «In My Life», «She’s Leaving Home» og en bøtte med andre på listen. Men de må vike rett og slett fordi det finnes ti andre som er bedre i mine ører. Her er de i kronologisk rekkefølge:

The Left Banke: «Pretty Ballerina» (1966)

Procol Harum: «A Whiter Shade Of Pale» (1967)

The Zombies: «Time Of The Season» (1968)

Kippington Lodge: «And She Cried» (1968)

Elton John: «Skyline Pidgeon» (1969)

Sparks: «Under The Table With Her» (1975)

The Jam: «Smithers -Jones» (1979)

The Stranglers: «Golden Brown» (1982)

The Devine Comedy: «A Lady Of A Certain Age» (2006)

Innocence Mission: «Green Bus» (2018)

Denne listen er ikke vitenskapelig basert. Har du andre favoritter. La meg høre i kommentarfeltet.