Popklikk kliner til og anmelder tre ferske plater vi liker svært godt, og som vi har hørt veldig mye på i løpet av uka.
Real Estate: «Daniel» (album, 2024)
Det amerikanske indierockebandet Real Estate (fra Ridgewood, New Jersey) har holdt koken siden 2008. Bandet er for tiden basert i New York, og består av frontmann Martin Courtney, Alex Bleeker, Matt Kallman, Julian Lynch og Sammi Niss.
De er nå ute med sitt åttende album, «Daniel», en plate spekket med fine gitarpoplåter av typen de i grunnen allerede er kjent for; soft gitarpop av det melodiøse slaget.
Platas høydepunkt er singelen «Water Underground», en drøm av en sommerpoplåt som fort kan ende med å bli en schläger utover våren.
Du finner som sagt ikke mange unoter hos Real Estate, men det blir aldri forutsigbart eller kjedelig. Til det arrangeres og produseres det altfor bra, bare sjekk den spenstige «Freeze Brain» eller «Airdrop». Plata avsluttes med nydelige «You Are Here».
Daniel Tashian har fått æren av å produsere dette kremalbumet (derav tittelen på plata, kanskje?). Han er blant annet kjent for å ha skrevet og co-produsert flere spor på Kacey Musgraves legendariske album, «Golden Hour».
«Daniel» er et album som vokser merkbart for hver gjennomlytting og gir du det noen runder er det stor sjanse for at du til slutt sitter igjen med en opplevelsen av å høre på et knallalbum. (Jon Erik E
The Hanging Stars: «On a Golden Shore» (album, 2024)
Der London-baserte svensk-britiske bandet The Hanging Stars har akkurat sluppet sitt femte album, «On a Golden Shore». Et album som i presseskrivet omtales som kosmisk country, noe Popklikk kan stille seg bak. Når det er sagt, vi føler også at mye av musikken på plata har et britisk drag over seg, litt i retning av det Popklikk-favoritter som The Coral og Michael Head driver med.
At plata i all hovedsak er spilt spilt inn i Orange Juice-legenden Edwyn Collins’ Clashnarrow Studios i Helmsdale, Skottland, med Sean Read (Dexys) som produsent, synes selvfølgelig Popklikk-redaksjonen er litt ekstra stas. Og det er ingen tvil at denne kombinasjonen har hatt en svært positiv innvirkning på det varme og detaljrike lydbildet.
The Hanging Stars, som består Richard Olson (vokal/guitar), Paul Milne (bass/vokal), Joe Harvey-Whyte (pedalsteel), Paulie Cobra (trummer/vokal og Patrick Ralla (guitar/keys/vokal), lager innbydende og melodiøs musikk der er svært lett og like.
Fra åpningslåta «Let Me Dream Of You», som gynger avgårde på deilig vis, til den praktfulle avslutningslåta «Heart In Box», med nydelige blåsearrangementer, finnes der mye gull mellom rillene. Som for eksempel den svært iørefallende singelen «Sweet Light», utstyrt med mye deilig pedalsteel, den lett svevende «Golden Shore», den Teenage Fanclub-aktige «I Need A Good Day» og den svært countryfiserte «No Way Spell», der det er gjort plass til både banjo og pedalsteel.
Etta Marcus: «The Death Of Summer & Other Promises» (album, 2024)
21 år gamle Etta Marcus fra London brakdebuterte tidligere i vinter med dette gitarbaserte popalbumet med umiddelbar respons fra publikum, ikke minst i gruppen unge voksne. Etta opplever noe av samme effekten som amerikanske Olivia Rodrigo, men sammenliknes hjemme i UK med Fiona Apple, Mazzy Star og Lana Del Rey.
Etta Marcus har en sjeldent god stemme, av den typen som krever oppmerksomhet uten å være høylytt. En stemme du ikke blir mett på.
Singelen «Theatre» har blitt omfavnet av alternative radiostasjoner verden over, mye på grunn av sin intuitive melodi og kraftfulle refreng. Det gitartunge refrenget sender tankene i retning et band som Wolf Alice. Produksjonen er ‘moderne’, dynamisk og støyende. Enkelte vil kanskje ønske seg en litt mer distingvert produksjon.
Der er mange godbiter på plata, som for eksempel «Girls That Play». Her viser Marcus igjen at hun har en pop-teft at de sjeldne. «Skin Parade» er en ballade av den typen Lana Del Rey ville blødd for og «Little Wing» er bortimot like intuitiv og nydelig som åpningslåten. Vi står åpenbart overfor en låtskriver/artist av rang. Albumet inneholder kun åtte spor og klokker inn godt under halvtimen, men du verden så mye god popmusikk Marcus får klemt inn på den tida.
