Plateanmeldelse: Elbow – «Flying Dream 1» (album, 2021)

På sine tidligere utgivelser har Elbow i mine ører bare nesten nådd helt fram. Som for eksempel på «The Seldom Seen Kid» (2008) og «build a rocket boys» (2011). Men fordi jeg alltid har likt bandet, har jeg egentlig bare ventet på at de skulle slå ut i full blomst. Og på sitt niende album, «Flying Dream 1», treffer gjengen meg endelig fullt og helt.

At vokalist Guy Garvey etter sigende har latt seg inspirere av artister som Chet Baker, Van Morrison, Kate Bush, John Martyn, Talk Talk og Blue Nile gir mening. For «Flying Dreams 1» er etter min mening Elbows roligste, vakreste og mest iørefallende album så langt i karrieren.

«Flying Dream 1» er et resultat av at bandets medlemmer, på grunn av pandemien, spilte inn sine bidrag fra sine hjem i Manchester og London for så å kommunisere og idémyldre på sosiale medier. Sangene ble deretter ferdigstilt i Theatre London i Brighton.

Albumet består av 10 vakre og stillegående låter som drives framover av kassegitarer, tangenter, klarinetter, saksofoner, vakre koringer og Garveys myke og følelsesladede stemme. Det forseggjorte og varme lydbildet er skrudd sammen på en måte som tilfører låtene et sakralt og tidvis jazzete snitt. Låtene flyter avgårde uten store anstrengelser og opplevelse nå og da som både litt løse i snippen og improviserte, noe de ganske sikkert ikke er.

At jeg trolig har hørt mest på låter som «After The Eclipse», «Six Words» og «The Seldom Seen Kid», skygger ikke for der faktum at jeg definitivt foretrekker å høre hele plate i ett sveip. For dette er et album der enkeltlåtene flyter sammen på forbilledlig vis.

Fordi «Flying Dream 1» ble sluppet så sent som 19. november, har den dessverre gått litt under radaren. Og det er synd, for spør dere meg er dette en av de fineste platene som ble sluppet i 2021.

Foto: Universal Music Norway (Promo)