Plateanmeldelse (retro): KORT – «Invariable Heartache» (2010)
Døtrene mine elsket KORTs «Invariable Heartache» da albumet dukket opp i 2010. Noe som er et sjeldent godt tegn all den tid de også, akkurat som faren, går amok når artister som Dexys Midnight Runners, Eldkvarn, Thåström og Graham Parker tar fart og kaster seg ut av høyttalerne i nordeuropas kanskje mest rotete stue.
«Invariable Heartache» fremføres av to vidunderlige mennesker som synger om svulmende hjerter og trøblete kjærlighetsliv. Kanskje ikke tilfeldig at individene som skjuler seg bak artistnavnet KORT heter nettopp Kurt og Cortney?
At Kurt Wagner, mest kjent som frontfigur i Lambchop, er en musikalsk kjernekar er så gammelt nytt at selv Moses står på maillista til mannen med de mange hodeplaggene. Cortney Tidwell derimot, er et noe mer ubeskrevet blad selv om hun allerede har rukket å gi ut et par fine plater.
Det spesielle med «Invariable Heartache» er at alle låtene er håndplukket fra utgivelsene til det lille plateselskapet Chart i Nashville som etter å ha blitt ledet av Cortneys bestefar Slim Williamson, ble drevet videre av faren Cliff Williamson. At Courtneys mor, nå avdøde Connie Eaton, ga ut plater på Chart, gjør selvfølgelig ikke historien mindre interessant.
I utgangspunktet består plata av tradisjonelle countrylåter. Et utgangspunkt som på delikat vis krydres med store doser pop, deilige harmonier og smarte arrangementer.
Da min eldste datter, som var åtte år for ni år siden, påpekte at det hørtes litt ut som han med det hvite håret, altså Nick Lowe, forstod jeg med en gang hva hun mente. Noe som igjen fikk meg til å grine av glede. Trippel lykke kalles det visst.
