Ut i fra intet gunner Paul Henriksen på med et album som er skreddersydd for Popklikk-redaksjonen. ”Time To Grow Wings” er så vellykket at man skulle tro at vår herre på en god dag bestemte seg for å sende Henriksen innpakket i purpurfarget silkepapir til menneskeheten.

Men siden gud visstnok er død, nøyer vi oss med å konstatere at Henriksen musikalske vinger har flakset rundt oss i cirka en uke med stor suksess. Ikke nok med at ”Time To Grow Wings” nekter å slippe taket, skiva blir dæven døtte oss bare bedre og bedre for hver gjennomlytting.

Om vi ser bort i fra at låtene holder en sjelden god kvalitet, ligger mye av magien i lydbildet. Måten produsent Rune Berg lister seg rundt på tå i kulissene, tilfører plata en subtil detaljrikdom som gir grobunn for både vinger og hallelujarop.

Henriksen beveger seg i et landskap skapt for individer med sans for jordnær musikk med røttene i amerikansk singer-songwriter-tradisjon. Noe som understrekes med låta ”Six Feet Two”, en hylles til Townes Van Zandt. At tankene rett som der er flyr til Steve Forbert gjør at Popklikk-redaksjonen jubler spesielt høyt.

Om vi har noen favoritt-låter? Både ja og tja. ”Time To Grow Wings” er så utsøkt deilig, jovial og iørefallende, at vi foretrekker å høre den i sin helhet. Når det er sagt så vi har nok brukt mest tid på tittelåta, ”And The Sun Goes Down”,”The Mountains”, ”Garbage To Burn” og ”Sinking Down”.

Sistnevnte låt er så fin at selv skoa til kongen sliter med å skinne sterkere. Vi snakker dynamitt, tunge tårer og brunt brennevin i en og samme låt.

Terningkast oh yeah!