Plateanmeldelse (Retro): Vampire Weekend – «Contra» (2010)

Mer enn ofte pleier oppfølgeren til et kritikerrost debutalbum å bli en skikkelig nedtur. Naturlig nok. Men fordi Vampire Weekend tok tiden til hjelp, ble «Contra» en musikalsk fest som boret seg enda lengre inn i min musikalske sjel enn debuten.

At vampyrene nok en gang henter mye inspirasjon fra det afrikanske kontinentet, og Paul Simons deilige «Graceland», er neppe en bombe. Men at de, ved hjelp av små nyanser og subtile grep, makter å videreutvikle formelen er rett og slett imponerende. Med tanke på at bandet kommer fra New York er det heller ikke fritt for at tankene nå og da også går til Talking Heads og da spesielt bandets frontfigur David Byrne.

Åpningslåta «Horchate» mikser snø og sol på utmerket vis. En båt full av rytmeinstrumenter suppleres med deilige strykere og en tekst som snurrer hodet hit og dit. Neste mann ut, «White Sky», hadde uten problemer kunne sneket seg inn på foran nevnte «Graceland». Noe som for øvrig gjelder flere av låtene på albumet.

Vampire Weekend lager amerikansk soulpop med røtter i afrikansk musikk. Noen avstikkere til Hawaii har det også blitt plass til. Overskuddet av rytmer, den energiske popfoten og den impulsive og frekke innstillingen gjør «Contra» til en eksplosiv og uhyre sjarmerende musikkopplevelse.

Med få unntak er det nesten umulig ikke å la armer og bein fly rundt når musikken fyller rommet. På usedvanlig vakre og neddempede «Taxi» blåser man fullstendig i takstameteret, og på avslutningslåta «I Think Ur A Contra» får man følelsen av å oppholde seg i en bitteliten bar i det solen tar sitt siste svømmetak og forsvinner ned i havet.

Vampire Weekend har maktet å skape et unikt musikalsk uttrykk som foruten å gi dem et særpreg også tilfører bandet både substans og originalitet. Noe som ofte er mangelvare i dagens musikkunivers.

Det er bare å blottlegge halsen og la det stå til.